Regjeringens forslag til nye opptaksregler rydder opp i et komplekst og lite treffsikkert system.
Før ga både kjønn, alder og folkehøyskole ekstrapoeng i opptak til høyere utdanning. Det blir det trolig slutt på etter regjeringens ryddesjau i poengsystemet. Mange av forslagene er gode, men vi advarer mot å skrote de karakterkravene for sykepleierstudenter.
Opptakssystemet til høyere utdanning har lenge vært modent for revidering, og Opptaksutvalget la i fjor fram en rekke forslag til endringer. Før helgen la regjeringen fram en mer moderat skisse. Noen av forslagene rydder noe opp i et komplekst og lite treffsikkert system som også har ført til kunstig høye karakterkrav på prestisjestudier. De fleste endringene vil tidligst gjelde fra 2027.
Den viktigste endringen er å redusere tilleggspoengene. I dag kan du få 14 tilleggspoeng for alder, folkehøyskole og fremmedspråk i videregående skole. Du kan innkassere hele åtte poeng for å være eldre enn 20 år. I praksis har det ført til at unge mennesker bruker mange år og masse penger på å samle poeng og file på desimaler slik at de kommer inn på drømmestudiet. Det er ikke bra for den enkelte, for mangfoldet eller samfunnsøkonomien å bruke så lang tid på å komme seg ut i arbeid. Det nye forslaget gir maksimalt tre tilleggspoeng for militærtjeneste, siviltjeneste og realfag i videregående skole.
Vi synes det er underlig at realfag fortsatt gir tilleggspoeng, mens fremmedspråk gir null. Når realfagspoengene teller på alle typer studier, bidrar det til å holde opptakskravene på kunstig høye nivåer. For eksempel kan det lønne seg å ta geofag, ikke rettslære, for en kommende jusstudent. Forhåpentligvis fører endringene i poengsystemet til at færre bruker starten på 20-årene på privatskole. Utdanningsinstitusjonenes mulighet til å innføre kjønnskvote, er nok bedre enn dagens kjønnspoeng som kan bli altfor avgjørende hvis karaktermarginene er små.
Å fjerne kravet om karakteren 3 i matematikk og norsk for sykepleien, er vi kritiske til. Det kan føre til et lavere karaktersnitt ved lærestedene i distriktene, til at kvaliteten på utdanningen går ned og at de svakeste studentene ikke gjennomfører.