Det er i disse dager 84 år siden et dramatisk sjøslag fant sted utenfor Frøya. Selv om hendelsesforløpet er godt dokumentert med bildemateriale, så kan det virke som de dramatiske kampene utenfor kysten av Nordmøre og Trøndelag er lite kjent.
Historien må formidles for ikke å bli glemt. De tapre mennene som kjempet mot invasjonsstyrkene fortjener et minnesmerke. 85-årsmarkeringen til neste år vil være en god anledning til å reise en bauta på Frøya til minne om slaget.
Mitt håp er at dette innlegget kan inspirere noen ildsjeler til å starte en aksjon for å få reist dette minnesmerket om et år.
Dagen før Norge ble angrepet av tyskerne i 1940 var det krigsdrama like utenfor kysten av Nordmøre og Trøndelag.
Den 6. april 1940 var flere skip fra den engelske marinen i det stormfulle Norskehavet for å minelegge norske farvann. Blant skipene var den engelske jageren «HMS Glowworm». Både den 6. og 7. mistet de en mann over bord. Da de søkte etter disse mistet de kontakten med de andre skipene i sin gruppe.
Morgenen den 8. april var «Glowworm» på vei tilbake til gruppen. Utenfor Frøya møtte skipet to tyske jagere, som var på vei til Trondheim i det tyske angrepet på Norge.
«Glowworm» åpnet ild. De to tyske jagerne signaliserte etter hjelp og «Admiral Hipper», en tysk tung krysser, svarte på anropet.
Den engelske jageren kom innenfor rekkevidden til «Admiral Hippers» kanoner. Overbygning, bro, radiorom og den 4,7 tommers kanonen ble truffet og satt ut av funksjon.
Maskinrommet ble også truffet. Ingen av de fem torpedoene «Glowworm» avfyrte traff målet. Skipssjef Roope ga ordre om full fart i maskinen. Han satset på å kollidere med «Admiral Hipper» for å volde mest mulig skade. «Glowworm» klarte å ramme «Admiral Hipper» i forskipet på styrbord side, men skadene var mindre alvorlige.
Trøndelag får ny maritim HV-styrke
Lokal beredskap uten klasseskiller
Baugen på «Glowworm» ble brukket av, men skipet holdt seg fremdeles flytende. Den tyske krysseren stoppet angrepet for å redde overlevende. I løpet av en times tid reddet de 40 menn, seks av disse døde senere av skadene.
Skipssjefen på «Glowworm», kapteinløytnant Gerard Broadmead Roope, ble skadet men hjalp mange å komme om bord i «Admiral Hipper». Kreftene hans rakk ikke til å redde seg selv. Den 35-årige kapteinløytnanten forsvant i havet.
Ti av de overlevende fra den kantrede «Glowworm» ville ikke bli reddet for å bli satt i tysk krigsfangenskap. De valgte å bli værende på kjølen. Tyskerne ga opp redningsforsøket og fortsatte sin seilas mot Trondheim.
Det siste signalet «Glowworm» sendte til sin avdeling gikk ut 8. april 1940 klokken 09:04 fra posisjon 64
Den 9. april ankom «Admiral Hipper» sammen med sin flåtestyrke Trondheim og byen og Norge ble lagt under tysk okkupasjon de neste fem årene. Skadene som «Glowworm» påførte «Admiral Hipper» gjorde at krysseren måtte ut av tjeneste i tre måneder.
Kapteinløytnant Roope ble som den første under den andre verdenskrig tildelt Victoriakorset, den høyeste utmerkelsen for tapperhet som kan tildeles soldater i Storbritannia.
I 2025 er det 85 år siden de dramatiske hendelsene fant sted. Jeg er ikke kjent med at det er reist minnesmerke over dette tragiske sjøslaget hvor mange modige menn omkom i kamp mot invasjonsstyrkene.
Jeg mener at det bør reises en bauta i anledning 85 årsmarkeringen til minne og heder for dem som ga sitt liv i kamp for vår frihet i kampene utenfor Frøya.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!