Er det mulig å kutte 115 millioner kroner i et budsjett uten at det merkes? Bare nesten.
Etter fire ukers intens jakt på innsparinger og økte inntekter har rådmann Stein A. Ytterdahl lagt et budsjett på bordet som er i balanse. Han har valgt både en enkel og en krevende metode for å dekke inn 115 millioner kroner. De første politiske reaksjonene tyder på at han har truffet godt, både når det gjelder metode og innhold.
Den enkleste metoden handler om utsettelser. Noen prosjekter er allerede forsinket og vil komme senere i drift enn planlagt. Det betyr sparte penger på drift. Noen utsettes bevisst. Effekten er den samme. Men ettersom dette er tiltak som ennå ikke eksisterer, blir de heller ikke møtt med så store protester. Dermed har han spart 28 millioner uten mye om og men.
Pålegg om generelle innsparinger kan også være en enkel løsning. Altså å kutte etter ostehøvelmetoden. Da er det virksomhetene selv, som for eksempel skoler og sykehjem, som må ta stilling til hvor kuttene skal komme. Det er fornuftig fordi den som sitter nærmest best vet hvor skoen trykker. Det er litt mindre fornuftig fordi rådmannen og politikerne presser ansvaret nedover i organisasjonen uten helt å vite hvordan det vil slå ut. Utfordringen for politikere og administrasjon er doseringen, at den er realistisk og ikke utslag av «tenk på et tall». For grov ostehøvel gjør innsparingene mindre realistiske. For tynne skiver gir for lite effekt.
Tilsvarende er det for kravene om effektivisering. Nye krav om økt effektivitet kommer nå på toppen av de som allerede var planlagt. Til en viss grad kan dette fungere som ostehøvelkutt. Spørsmålet er hvor mye som er mulig å klare gjennom året. Det kreves helproff oppfølging av slike krav for å få det til å fungere som reell effektivisering og ikke bli skjulte kutt i de tjenestene kommunen yter. Og for at budsjettet ikke skal sprekke.
De vanskeligste innsparingene er mange brikker i et stort puslespill. Det å gå inn på hvert enkelt tjenesteområde og hente ut penger. Her har rådmannen plukket både stort og smått, hva beløp angår. For eksempel et kutt på 911 kroner i måneden for enslige forsørgere som mottar sosialhjelp. Det utgjør to millioner kroner i året. Færre barn som er født på feil side av året for årets barnehageopptak vil få plass. Skolene må selv finne penger til en ny arbeidstidsavtale. For å nevne noe. Totalt skal 35 millioner hentes inn gjennom slike spesifiserte tiltak.
Rådmannen gjør noen interessante prioriteringer. Han verner skoleinvesteringene, men utsetter dem for sykehjem. Han holder fingrene av fatet når det gjelder avgifter. Men han gir mer enn et hint til politikerne ved å understreke at det her finnes betydelig potensial for inntekter. Dermed finnes det brukbart med handlingsrom for politikere som vil rette opp igjen noen av rådmannens enkeltkutt.
For de som vil protestere på kuttene haster det. I løpet av en ukes tid skal de politiske partiene gjøre ferdig sine budsjettalternativer. Allerede 4. desember skal formannskapet behandle dem. Dobbel saksbehandling fra rådmannens side gjør det dessuten mer komplisert å trenge inn i tallene. Mye ligger til rette for rask politisk behandling med lav temperatur, noe som passer de rødgrønngule godt. De kan også få gleden av å konsentrere seg om ganske små tall i budsjettet, men med stor symboleffekt, hvis de ønsker.
Dermed er det ikke sikkert denne budsjetthøsten vil merkes så godt for trondhjemmere flest. Bortsett fra de som blir berørt av kuttene.