Trygghet og tillit blir de sentrale stikkordene for norsk politikk frem mot valget neste høst.
Et nytt år preget av krig, terror og internasjonal uro er snart over. Vi går inn i en mer usikker fremtid med Brexit, Putin og Trump, med store teknologiske endring, med ubalanse i verdenshandelen, med høy arbeidsledighet i mange land, med frustrasjon, sinne og økende populisme.
I en globalisert verden påvirkes vi stadig mer. Derfor er det også her i landet en større usikkerhet. Flere føler uro i et arbeidsliv preget av kraftig omstilling, utflagging og fri flyt av arbeidskraft. Stadig flere vikarer overtar jobbene som tidligere fast ansatte utførte. Krisen i oljenæringen blir bare verre, og fortsatt merkes ettervirkningene av finanskrisen. En ny rapport fra NAV påviser økte forskjeller, økt ledighet og større usikkerhet.
Det som kan oppfattes som betryggende er at våre to fremste partiledere, statsminister Erna Solberg (H) og Ap-leder Jonas Gahr Støre, har den samme virkelighetsforståelsen. Selv om de har litt ulik beskrivelse av situasjonen, er de begge innforstått med at politikken fremover må rettes inn mot å skape mer trygghet, mindre forskjeller og mer arbeid. Det er ikke gjort over natten fordi det er mange forhold som virker inn. Det er alt fra barnehage og skole, helse og omsorg, forskning og utvikling, arbeid, handel og innvandring.
Statsministerens budskap er tindrende klart: Vi må bli smartere, grønnere og mer nyskapende. Og dessuten må flest mulig komme inn i arbeidslivet. Erna Solberg sier at hennes jobb som statsminister er å møte den økende uroen med tiltak som bidrar til trygghet, og som kan løse utfordringene vi nå står overfor. Statsministeren legger ikke skjul på at det vil ta tid.
Målt mot de aller fleste andre land går det fortsatt meget godt her i landet. Men selv et land med bunnsolid økonomi; over 7000 milliarder kroner på bok, merker av oljeprisene har stupt og sendt næringen ut i en bred krise. Ingen politiker kan finne opp den nye oljen, men alle politikere kan bidra til bedre ordninger for de teknologiske miljøene som står for nyskaping. Det er de nye jobbene som er fremtiden.
Men veien er lang. Den blir ikke kortere av at verdenshandelen er i ubalanse. Britenes varsel om at de vil ut av EU forsterker problemene. Brexit, migrasjon og flyktninger har skapt en ny dagsorden i svært mange europeiske land. Vår store nabo i øst, Russland, er og blir en stor utfordring både utenriks- og sikkerhetspolitisk og handelspolitisk. Krigsforbrytelsene i Syria gjør det verre.
Den amerikanske valgkampen, og valget av Donald Trump, har ikke akkurat dempet følelsen av usikkerhet. Med Putin som nær nabo og Trump som nær alliert, er det fare for at mange vil tenke ny kald krig neste år. Men takk og pris - vi er heldigvis ikke der. Ingen politiker, ingen forsvarstopp, heller ikke etterretningstjenesten eller politiets sikkerhetstjeneste, har pekt på noen militær trussel mot Norge. Selv om Putin agerer annerledes enn forventet, fastholder norske myndigheter at vi ikke har noen ytre fiende.
Likevel - mye er i endring. 165 milliarder kroner mer til Forsvaret ble i høst vedtatt med bredt flertall. Det er den største militære opprustningen noen sinne, der de nye kampflyene med base på Ørland er den aller største delen. I tillegg er marinen på rett kjøl, mer oppegående enn på lenge.
Verdensbildet påvirker hverdagsbildet for de fleste. Mer uro ute, skaper større usikkerhet her hjemme.