- Vi har vel bare ventet på at noe som dette kunne skje her, skriver min venn i Brussel.
Vi blir aldri vant til det: Mobilbildene, de kornete videoene og strømmen av ubekreftede Twitter-meldinger som alle forteller at noe forferdelig har skjedd. I 08-tiden tirsdag morgen kom disse rapportene fra den belgiske hovedstaden. En tidlig video fra Brussel lufthavn viste mennesker som løp ut og vekk fra avgangshallen, som var tydelig ødelagt. Det er hjerteskjærende.
En flyplass er et logistikknutepunkt, men også noe annet: et sted hvor mennesker fra ulike kulturer, religioner og nasjoner møtes. Kanskje selve globaliseringen i konsentrert form, med alle dens fasetter: handel og hurtigmatkjeder, reise og migrasjon, språk og valuta - og dessverre terrorisme, en stadig økende trussel verden over.
Bildene fra Brussel gjør det tydelig for oss: Her er voksne, hvite kvinner med spedbarn i armene, eldre, mørkhudede menn som støttes av yngre, flyplassansatte i omfavnelse, unge gutter med mobiltelefoner til øret, ortodokse jøder med store bagasjetraller, mennesker - som tydelig oppjaget haster forbi undertøysbutikken Victoria's Secret, går med mørke øyne over asfalten ved et parkeringshus, tørker blod fra ansiktet.
Dette vet vi nå:
Avgangshallen ved Brussel lufthavn er rammet av to kraftige eksplosjoner. De offisielle tallene er at 30 er drept. Belgiske myndighetskilder har karakterisert én av eksplosjonene som et selvmordsangrep. Trusselnivået i landet er hevet til høyeste nivå.
Én metrostasjon i sentrum av Brussel er også bekreftet rammet. Meldingen om dette kom like etter klokken 09. Ambulanser hjelper en rekke ofre utenfor stoppestedet Maalbeek, like ved EU-bygningene. Ti skal være døde, ifølge Sky News. Ifølge belgiske medier skal 43 personer totalt være drept i de tre angrepene, men dette er ikke bekreftede tall.
Dette vet vi så langt om eksplosjonene i Brussel (oppdateres)
IS har tatt på seg ansvaret for terroraksjonene. Det er ikke mer enn fire dager siden 26 år gamle Salah Abdelslam ble arrestert i den belgiske hovedstaden. Siden terrorangrepene i Paris den 13. november i fjor har den franske statsborgeren vært Europas mest ettersøkte mann.
Han har etter sigende holdt seg skjult i Brussel-bydelen Molenbeek, som mange utpeker som selve arnestedet for det som skjedde i Paris. Abdelslam skal selv ha sagt at flere terrorangrep er under planlegging, ifølge The Wall Street Journal. Men ennå vet vi ikke om 26-åringen og hans medsammensvorne har noe med tirsdagens angrep å gjøre.
Det blir viktig å holde hodet kaldt. En slags erkjennelse sniker seg imidlertid frem, en tanke så vond at den er vanskelig å uttrykke: Terroren gjør oss faktisk redde. Den gjør oss bekymret og mistenksomme. Den innskrenker vår frihet: Først fordi faren for terror synes overhengende på steder hvor vi ferdes, oppholder oss, treffer andre. Og siden fordi terrorangrep får konsekvenser som direkte påvirker våre liv.
Vi føler oss tvunget til å svare: Med strengere sikkerhetstiltak, mer myndighetskontroll, utvidet overvåkning - alle disse tingene vi hadde håpet å holde på et visst minimum i et fritt, liberalt Europa.
Yngve og Emilie var 300 meter unna eksplosjonene
Tirsdag chattet jeg selv med en venn som bor i Brussel. Han var på flyplassen i går. Han har billetter til mer enn 20 utflyvninger fra samme lufthavn de neste månedene. Nå holder han seg innendørs. Det er ikke til å holde ut at terroristene lykkes i sitt mål om å spre frykt. Derfor kan vi ikke la det skje. Spørsmålet er hvordan vi skal unngå det: Hvilke tiltak kan våre samfunn iverksette? Hvordan kan vi rykke terrorismens årsaker opp med rota? Hvordan kan vi hindre at det skjer igjen?
Terrorismen er global. De siste 15 årene har bare tre prosent av terrorrelaterte dødsfall skjedd i den vestlige verden, viser tall fra The Economist. Irak, Nigeria og flere land i Midtøsten er langt hardere rammet. Men som min venn i Brussel skriver på chatmelding tirsdag:
- Vi har vel bare ventet på at noe som dette kunne skje her.