Sjefen for Etterretningstjenesten svarer godt for seg etter avsløringer om et hemmelig kildearkiv.
Det er en selvfølge av Forsvarets spionasje holdes hemmelig. Like selvfølgelig er det at etterretningens kilder beskyttes med omhug. Problemet er hva som registreres og arkiveres om nordmenn, av en tjeneste som har i oppdrag å bedrive utenlandsetterretning.
Det er Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) som har ansvaret for å overvåke nordmenn på norsk jord.
Avsløringene Dagbladet og NRK har presentert handler om at E-tjenesten har arkivert sensitive opplysninger om flere hundre nordmenn. Oppslagene angir at 400 nordmenn er registrert i et arkiv som også omfatter personopplysninger om deres familie, helse og sosiale forhold. Det er ikke mye som tyder på at mediene har tatt feil. Men det betyr ikke at vi står overfor en ny overvåkningsskandale.
Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene (EOS-utvalget) vil etter hvert gi svar. Kontrollørene aksjonerte i form av en uanmeldt inspeksjon i E-tjenestens kildearkiv tirsdag. Hva de fant er det bare Forsvaret og EOS-utvalget som vet. Men når de reagerte som de gjorde, må de kanskje ha hatt mer enn en mistanke om ulovlig overvåkning. Eller var det bare informasjon om at arkivet eksisterte som utløste kontrollen?
Under pressemøtet med forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i går var det umulig å skjønne om hun har visst om dette konkrete arkivet. Ministeren svarte utelukkende i generelle vendinger. Uansett hvordan det er, er arkivets innhold viktigere enn hva Strøm-Erichsen visste.
Det er klare grenser for hva E-tjenesten kan gjøre på norsk jord. Det vi forløpig vet om spionarkivet som er avslørt tyder ikke på noen stor skandale. Muligens er det registrert for mange personopplysninger. E-sjef Kjell Grandhagen utelukker ikke det. Både nåværende og mulige kilder i fremtiden er registrert. Dagens kilder er sjekket på et nivå som minst tilsvarer sikkerhetskontrollen i de strengeste delene av offentlige tjenester.
Arkivering av slike opplysninger er avgjørende viktig fordi de da kan etterprøves. Kontrollørene Stortinget har oppnevnt trenger arkiver. Både PST og E-tjenesten har gått over streken i den senere tid, med lagring av opplysninger de ikke har fullmakt til. Samtidig er fullmaktene stadig blitt utvidet, og nylig vedtok Stortinget også tettere samarbeid mellom utenlandsspionasjen og den nasjonale hysj-tjenesten.
Med glidende grenser blir kontrollen vanskeligere. Derfor har Stortinget god grunn til å styrke EOS-utvalget.