Har du vært på City Syd, Tillertorget eller Holdbart i det siste? Har du løftet nesa opp fra mobilen eller mestret å slippe blikket fra de flashy neonskiltene og virkelig tatt inn omgivelsene?
Har du, som meg, følt på avmakt og avsky over hvordan det ser ut der oppe? Det ser ikke ut. Det ligger søppel strødd overalt. Det ser ut som en slum. Det er deprimerende.
Tiller er ikke unikt. Hele byen bader i søppel. Hvorfor lar vi det se ut slik i «trivelige» Trondheim? Hvordan klarer de å holde det rent og ryddig i millionbyen Tokyo, mens lille Trondheim ser ut som en svinesti..? Hva sier det om oss? Hva sier det om deg? Har du blitt så vant til det at du ikke legger merke til det lenger? Har vi blitt samfunnet som sluttet å bry seg?
Ikke søk deg jobb i barnehagen
Ser du egentlig noen plukke opp rusk og rask? Ser du kommunalt ansatte plukke og rydde langs motorveien og i grøftekantene? Ser du privatpersoner plukke på Heimdal, Lade, langs Nidelva eller på Øya? Ser du bedriftsledere ta ansvar for søppelet rundt næringslokalene sine? Nei, ikke jeg heller.
Når jeg tar opp temaet med mine felles byboere er de fleste enige om at det er mye forsøpling rundt oss, og at det er utrivelig. Men, villigheten til å gjøre noe med det ser ut til å være liten. Det er jo ikke «mitt søppel». Det er ikke «mitt problem». Det er «kommunens ansvar». Ja vel, men hvor er dere da Trondheim kommune? Vi behøver mer enn børstebiler og søppeltømming i midtbyen på søndag formiddag. Vi vasser jo i søppel. Vi ploger plast ned i matjorda, vi bruker veikanten som søppelbøtte.
Du legger kanskje ikke merke til det ved første øyekast. Men, hvis du begynner å gå gater, parker og stier langsmed sømmene, så ser du det: Våtservietter, plastposer, pantebokser, snusbleier, sigarettstumper, fastfood-emballasje, glassflasker, hundeposer. Det dupper fragmenter av plast, metall, glass og matrester i en sørgelig søppelsuppe i høstregnet. Det er ekkelt. Det er uverdig en fin by i et rikt verdenshjørne.
Da jeg begynte å åpne øynene for hvor mye vi griser ned denne byen, så ville jeg gjøre noe. Så jeg startet å plukke søppel. For er man ikke en del av løsningen, så er man en del av problemet, ikke sant?
«At du gidder», grynter du kanskje. Ja, hvorfor gidde? Jeg skal innrømme at det iblant er vanskelig å ikke føle på avmakt. Når jeg for eksempel er på mine plukketurer ved sjøen, og observerer biter av plast og oppsmuldret isopor ligge som giftig strøssel over tang og fjæresteiner. Men, så tenker jeg at vi må jo starte en plass. Starte «team Trondheim». Og vi behøver deg på laget.
I første omgang kan vi jo starte med at du, som kaster søppelet ditt på gata, eller i buskas, eller ut et bilvindu, slutter å behandle byen og omegn som din personlige søppelfylling. «Trondhjem» er ditt hjem også. Så kom igjen, bli med! Gjør Trondheim trivelig igjen.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!