Nesten daglig hører vi om krigshandlinger og menneskelige lidelser i Syria.
Folk sulter, medisiner kommer ikke frem. Hele byer og flere tusen år gamle kulturskatter ødelegges. Hver gang går tankene tilbake til Damaskus noen oktoberdager i 2010 og mitt møte med en gammel mann og vevstolen hans.
Den var 150 år gammel, fortalte han meg. Den gamle mannen i Damaskus. Som sin far og hans far før ham, hadde han sittet ved vevstolen og laget den vakreste silkedamask.
I ramme på veggen i det lille lokalet hang et bilde av den engelske dronningen med en håndskrevet hilsen. Hun hadde en gang kjøpt kjolestoff der.
Jeg hadde gått rundt på egen hånd i Damaskus – denne flere tusen år gamle byen, verdens eldste hovedstad. Plutselig hadde jeg snublet inn i den lille fabrikken. Nå satt vi og snakket som to gamle venner.
Kjøreturen fra Jordan til Syria hadde vært slitsom. Vi som utgjorde delegasjonen fra Trondheim, hadde på forhånd pugget en historie om at vi hadde vært i Egypt, og alle tegn på at vi hadde vært i Israel var kastet eller gjemt godt i koffertene.
Likevel må vi ha virket mistenkelige på grensevaktene, som til tross for de ekstra dollarene vår nervøse sjåfør la inn i passene våre, tok seg usedvanlig god tid før de slapp oss over grensen. Eller kanskje var de bare lei av jobben og varmen.
Signert-skribenten Marte Hallem synes det er sørgelig lite som skjer på Facebook for tida
Etter mange timers kjøring med sterk og stigende irritasjon over vår jordanske sjåfør, som i tillegg til helt å mangle stedsans, insisterte på at han bare kunne spørre andre jordanere om veien – inne i Syria – kom vi endelig frem til den franske ambassades kulturhus i Damaskus.
Ordføreren rakk ikke åpningstalen hun skulle holde for Håkon Gullvågs utstilling «Terra Sancta», men vi rakk i alle fall å se utstillingen før to malerier ble sensurert av franske myndigheter som var redde for å provosere Israels regjering.
Under middagen hos den norske ambassadøren etter utstillingen spurte jeg om president Bashar al-Assad virkelig ønsket reformer, eller om det bare var spill for galleriet.
Jeg hadde lest at Bashar etter at han overtok etter faren, Hafez al-Assad, hadde ønsket reformer både av økonomisk, politisk og administrativ art, men at dette var blitt stoppet av farens gamle rådgivere.
Signert-skribent Ståle Gerhardsen opplever at mandag kommer som en kraftig high five. Rett i trynet.
For allerede i 2000/2001, kort tid etter president Hafez død, hadde det blåst en reformvennlig vind over Syria: Uavhengige aviser dukket opp, bruk av sosiale medier og åpne debatter ble tillatt, varer strømmet inn i landet og private banker fikk lov til å etablere seg.
«The Damascus Spring», ble denne perioden kalt.
Men våren ble kort. «Not so fast», sa de konservative kreftene. Dermed ble det slutt på alle reformer utenom de rent økonomiske.
For utstyrt med Lonely Planet var jeg, selvsagt. Der hadde jeg kunnet lese at landet hadde utfordringer med lave lønninger og høy inflasjon. Men reisehåndboken utgitt i 2009 kunne fortelle:
«Despite all the problems, it`s a testament to the young presiden's political skill that he remains genuinely popular on the Syrian street. As many Syrians told us, «it's the people around him who are the problem».
Ettertiden har vel vist at den unge presidenten kanskje ikke var så skrekkelig populær likevel.
Les også: Velkommen til crazy-land!
Men i oktober 2010 var det ennå ingen tegn til opprør. Mine opplevelser ble turistens. Syrerne var vennlige, maten god og vinen utmerket. Som kvinne fikk man gå i fred nattetid.
Hotellet jeg bodde i hadde mosaikkfliser, arabiske antikviteter, himmelseng og mange meter under taket. Et (riktignok kort) øyeblikk trodde jeg at jeg var en prinsesse fra 1001 natt.
Seks måneder senere frarådet Utenriksdepartementet nordmenn å reise til Syria. I dag seks år etter, er det lite håp om snarlig fred.
Jeg lurer på hvordan han har det. Den gamle mannen med vevstolen.
merethe.ranum@outlook.com
Hør våre kommentatorer snakke om det nye kommunekartet, Stoltenberg-boka og byutviklingsmote
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.