Terroristen er avkledd, men deler av politiet hadde fortjent honnør lenge før nå.

Innsatslederen: Politioverbetjent Thor Langli (56) fortalte retten i går om sitt møte med Regjeringskvartalet rett etter bomben, om frykten for to nye bomber og om alarmen fra Utøya som kom midt i kaoset. Han var den første innsatslederen på plass. Tiltalte Anders Behring Breivik sitter i bakgrunnen. Foto: Foto: LISE ÅSERUD/NTB Scanpix

Den innbilte tempelridderen er avkledd og parkert på tiltalebenken som den terrorist og massemorder han er. Nå rulles alle hans ugjerninger opp i all sin gru, ned til minste detalj. Terrorsaken har forlatt Anders Behring Breiviks mange forestillinger og bortforklaringer.

I ukene som kommer er det fakta som skal fortelle hva terror og massedrap faktisk er. Det er de konkrete handlingene han skal dømmes for. Retten har lagt bak seg de forskrudde ideologiske, politiske og militære vrangforestillingene, de løse filosofiske og historiske betraktningene. Et såkalt manifest, konstruerte uniformer og innkjøpte medaljer må vike plassen for den brutale virkeligheten han er ansvarlig for.

En bombeekspert, politisjefen på åstedet, kriminalteknikere og en obdusent startet i går det møysommelige arbeidet med å dokumentere konsekvensene av terrorbomben som gjorde Regjeringskvartalet til en krigssone. Kontrasten er stor til det massive vrengebildet og den totale ansvarsfraskrivelsen som preget terroristens vitneforklaring.

Retten har gitt Behring Breivik meget god tid til å forklare seg. I lys av den svært omfattende sakens stramme tidsramme, er det vist så stor romslighet at mange utenfor landets grenser har reagert. Også mange norske observatører trekker et lettelsens sunn over at saken endelig har forlatt «Breivik-boblen». For å vinne tid blir det en ekstrarunde med tiltalte i formiddag, men fremover er det fakta og alle de berørte vitnene.

Politioverbetjent Thor Langli (56) fortalte retten i går om sitt møte med Regjeringskvartalet rett etter bomben, om frykten for to nye bomber og om alarmen fra Utøya som kom midt i kaoset. Han var den første innsatslederen på plass. Han var midt i et bombekrater, midt i restene av landets maktsentrum. Og han var forberedt på at det kunne bli enda verre. Det var han som sendte terrorpolitiet til Utøya, før andre mulige terrormål på det tidspunktet var sikret. Det var en tøff beslutning der og da, men særdeles riktig.

Politiet har fått betydelig kritikk fordi de brukte så lang tid på å stoppe terroristens massedrap av ungdommer. Hvert minutt var avgjørende. I ettertid kan tidslinjen påvise hvor det sviktet. Og det sviktet på mange plan, pluss at politiet i tiden etterpå som regel henviste til sin interne evaluering og til kommisjonen som skal levere sin rapport til høsten. Strategien førte til at politidirektøren måtte på banen for å gi en beklagelse. Den var ikke forankret i den interne evalueringen, men politidirektøren erkjente at terrortroppen kom for sent til Utøya.

Selv tok han pappaperm etter terroren.

Tenkt om innsatsleder Thor Langli hadde fått fortelle sin historie allerede i fjor høst, og dermed brutt en taushet fra politiet som varte i ni måneder? Det hadde gitt et annet bilde av det norske politikorpset. Det hadde vist frem en hedersmann som gjorde mer enn man kan forvente i en så ekstrem situasjon. Mange i politiet, helsevesenet og brannvesenet gjorde en kjempeinnsats etter terrorbomben. Pluss mange frivillige.

Rettssaken kan gi dem honnøren politisjefene satte på vent.

harry.strand@adresseavisen.no

Foto: POOL