Det ropes et varsku på stor mangel på bussførere over hele landet. I AtB i Trøndelag kommer det fram i media at mange turer må utgå fordi de ikke har nok sjåfører, og at mange slutter som bussfører. Mange blir ogå sykemeldt og da særlig i Trondheim. Svaret på mangelen er jo såre enkel.

Bussførerne har en svært krevende hverdag med trange tidstabeller, et krevende trafikkbilde, for korte pauser, samt en ugunstig arbeidstid (bioklokka).

Ikke press bussførerne mer nå med sanntid her og sanntid der og med altfor trange kjøretider. Det som da kan skje, er at også de som er tidligpensjonister som kjører buss, for eksempel tidligere politi- forsvars- eller brannansatte som utgjør en stor andel av bussførere, går lei og slutter i yrket. Da kommer det til å bli få busser som går i Trøndelag!

Gi alle bussførerne et solid løft i lønna, lønn som står i forhold det som kreves av den enkelte av oss. Hev statusen i yrket. Da vil også rekrutteringen til dette yrket komme. Erfaringen med å hente bussførere tidligere fra for for eksempel Polen og Litauen viste seg å ikke bli noen stor suksess. Og så spørs det om den såkalte bussbransjeavtalen er av det gode, eller om det er en hemsko?

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe