Vi spiser stadig mer usunt og trenger både gulrot, pisk og fisk.
Denne uka kom Helsedirektoratets rapport om utviklingen i norsk kosthold det siste året. Det er nedslående lesning. På flere områder går utviklingen i feil retning. For å unngå økende forskjeller også når det gjelder helse og livsstilsproblemer, bør politikerne legge til rette for at det blir billigere å spise sunt. Da kan det heller bli noe dyrere å velge usunt. Kostnadene bør ikke bli større når folk velger sunt foran usunt. Da trengs det en mer målrettet avgiftspolitikk på matvarer.
Et usunt kosthold er blant de største risikofaktorene for sykdom og tidlig død. Norge støtter Verdens helseorganisasjons mål om å redusere forekomsten av for tidlig død av kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og kols med 25 prosent innen 2025. Det lar seg vanskelig kombinere med at nordmenn i fjor spiste mer kjøtt, mindre grønnsaker, mindre fisk, mindre korn og mer sukker.
Statistikken for de to siste åra, 2020 og 2021 er naturlig nok preget av pandemi og mindre grensehandel. Det er derfor usikkert knyttet til om utviklingen i matforbruket de siste åra vil holde seg også i etterkant av pandemien. Det er likevel ikke til å komme bort fra at tallene for i fjor viser at utviklingen går i feil retning på nesten alle områder. Kjøttforbruket har økt mye, forbruket av fisk og sjømat har gått ned over tid, mens forbruket av grønnsaker også gikk ned i fjor.
I ei tid hvor levekostnadene for folk flest har økt kraftig, bør helsemyndighetens kostholdsråd følges opp med tiltak som gjør det billigere å velge sunt. Når det koster mer enn dobbelt så mye for et kilo seifilet som for et kilo svinestek, samtidig som frukt og grønt har samme avgiftsnivå som pølse, blir det for mange både vanskeligere og dyrere å velge sunt.
Helsedirektoratet etterlyser såkalt «sunn skatteveksling» som et virkemiddel for å gjøre det mer realistisk å nå kostholdsmålene. Det innebærer at sunn mat gjøres billigere, mens usunn mat blir dyrere, i målrettet bruk av avgifter og subsidier. Pris påvirker forbruk. Den enkleste måten å få flere nordmenn til å følge kostoldsrådene på, er å gjøre det billigere å velge det vi bør spise mer av.