Jeg er nærmest i sjokk. Som medlem av Arbeiderpartiet i en menneskealder, og med tidligere tillitsverv i  både AUF og partiet både lokalt og sentralt opplever jeg nå en maktkamp som ikke kjenner sitt sidestykke. Her skal Trondheim Arbeiderparti velge ny leder, og alt ligger til rette for at flertallet i valgkomiteen foreslår en kandidat med den riktige kompetansen for å lede et så stort kommuneparti som Trondheim Ap er.

Kjell Helland Foto: Privat

Noe tydeligvis ikke alle er enige i . Da skjer det tydeligvis et spill bak kulissene, og vedkommende kandidat velger å trekke seg. Han sier til Adresseavisen at: «..det er ikke noe poeng å ta kampen mot Giske-styrte Nidaros sosialdemokratisk forum.» Noe som har sammenheng med at lokallaget som Giske er leder av, vil ha et flertall med representanter på partiets årsmøte.

Det som her har skjedd, opplever jeg rett og slett som smakløst. Selv om Giskes lokallag ønsker en annen som leder, så burde de her ha gitt årsmøtet en reell mulighet til selv å velge sin leder. Men her er det makta som rår. Jeg synes det er lite verdig av et parti som skal representere våre viktigste demokratiske verdier, opptre på en slik måte.

Slik jeg ser det og som ikke minst media i ulike sammenheng har fremstilt Giske og Nidaros sosialdemokratiske forum, så skulle man tro at dette er et selvstendig politisk parti, og ikke et av 17 lokallag i Trondheim Ap. Hvilken agenda Trond Giske har for sitt engasjement, kan man jo bare lure på. Jeg har opplevd mange maktkamper i partiet gjennom mine år i Arbeiderpartiet, noe som for øvrig vi vil kunne oppleve også i andre partier, men det som nå skjer i valget av ny leder i Trondheim Arbeiderparti er nok av de vi sjelden opplever. Dette er bare trist.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe