Stadig flere bedrifter opplever at sine medarbeidere får gjeldsproblemer. Norske ansatte kan rustes bedre til å takle en tøff økonomisk hverdag.
I 2021 tok Sentio temperaturen på nordmenns privatøkonomi. I år stilte de akkurat de samme spørsmålene. Resultatet viser markant forverring.
Mens det for to år siden var de med lavest inntekt og deltidsstillinger som hadde størst økonomiske problemer og bekymringer, har det nå forplantet seg oppover til dem med fulltidsjobber og helt vanlige inntekter.
Vi jobber med dette temaet fra hver vår ende: I Admento rådgir Marit og hennes medarbeidere bedrifter om regnskap og HR. De får stadig flere henvendelser om hvordan bedriften skal håndtere lønnstrekk pålagt ansatte som ikke klarer å håndtere regningene sine.
Arman hjelper ansatte som er ilagt lønnstrekk med å håndtere en vanskelig situasjon: Dersom du allerede ikke klarer å betale regningene dine, blir det ikke lettere av at staten går inn og tar store deler av lønna. Med tvang!
«Katrine» har tre barn og helt vanlig inntekt. Nå jobber hun seg ut av gjeldsfella
Det er vanligvis ganske sjelden at situasjonen blir så alvorlig at namsmannen pålegger bedriften å trekke ansatte i lønn. Vi ser begge at når disse henvendelsene øker er det et tegn på at ganske mange flere sliter. Hva betyr det for bedriftene?
De fleste arbeidstakerne er verken høyt- eller lavtlønte. De med middels inntekt er vant til å klare seg selv og har i liten grad vært i kontakt med hjelpeapparat og NAV. De er vant til å balansere økonomien, men merker nå på kroppen økte strømpriser, renter og matpriser. Dette er samfunnsbærerne, de som går på jobb hver dag, sjelden er syke, er engasjerte og deltar i kultur og dugnadsliv. De er nok mindre vant til å be om hjelp.
En markant økning fra 2021 til 2023 i rapporterte konsekvenser av økonomibekymringer, som uro og stress, forverret nattesøvn, dårligere konsentrasjon, lavere prestasjon på jobb og økt sykefravær bør være et kraftig signal for arbeidsgivere.
Nav har ansvaret for å gi økonomisk råd og veiledning til mennesker som sliter med økonomien. Koronakrisen viste at det er en treghet i systemet og kapasitetsutfordringer i det offentlige hjelpeapparatet. Samtidig er det vanskelig for mange å be om hjelp fra Nav.
Derfor er det viktig at flere aktører har fokus på dette. Det er gledelig å se at enkelte banker nå har bestemt seg for å hjelpe kundene sine med annet enn bare refinansiering.
Arbeidsgivere har hittil engasjert seg i liten grad, men undersøkelsen viser at langt over halvparten av de som jobber heltid mest sannsynlig ville benyttet seg av et tilbud om økonomisk rådgivning gjennom arbeidsgiver.
Matsentralen fortviler: – Behovet om sommeren er like stort
Arbeidstakere over hele landet er usikre, og det er ikke rart. Rekordinflasjon, rekordhøye matpriser og doble renteøkninger skremmer selv dem som aldri har slitt med økonomien før. Med riktige verktøy kan arbeidsgivere hjelpe ansatte å stoppe lekkasjene i privatøkonomien, og forebygge privatøkonomiske kriser.
Vi jobber med dette hver dag, men ser at vår innsats ikke er nok. Det er plass til mange flere aktører, for kunnskapsbehovet og problemene er store. Utleder vi fra undersøkelsen, er det over en million fulltidsansatte som ønsker hjelp til å komme seg gjennom høsten. Vi utfordrer organisasjonene på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden til å ta ansvar ut over lønnsoppgjøret.
Med informasjon og opplæring kan norske ansatte rustes til å takle en stadig tøffere økonomisk hverdag. Det er lønnsomt for bedriftene, og lønnsomt for de ansatte.
Arman Vestad er også en av Adresseavisens fredagsspaltister.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.
Nye lovbrudd ved Nav: Flere familier har fått uforsvarlig lav sosialhjelp
De ser Nav-feilene med egne øyne: – Noen vet vi rett og slett ikke hvordan klarer seg