Hvis barn leser bedre på papir enn skjerm, er det gode grunner til å la fysiske bøker få mer plass i skolen.
Norske elever er blitt dårligere til å lese. Det er vel og bra at mobilen ikke får være med inn i klasserommet, det fører til mindre forstyrrelser. Men skolen er like fullt digitalisert til tennene. Samtidig er lærebøker mangelvare flere steder. KrFs Kjell Ingolf Ropstad angrer nå på at han innførte iPad til førsteklassinger. Nå vil han bruke mer penger på flere papirbøker. Å finne en bedre balanse mellom bok og brett virker klokt. Digitale læremidler er en selvfølge, men de må brukes treffsikkert.
Den siste Pisa-undersøkelsen viser at det går nedover med leseferdighetene til norske elever. Det er alvorlig. Å kunne å lese er nøkkelen til å lære i alle andre fag. Foreløpig finnes det ikke ett enkelt fasitsvar på hvorfor de er blitt dårligere. Men én forklaring kan være at elevene leser for lite på papir. Det regjeringsutnevnte «skjermbruksutvalget», som har sett på konsekvensene av skjermbruk i skolen, mener det. De har gått gjennom forskning som finnes om skjerm og lesning. Den foreløpige konklusjonen er at elever bør lese mer på papir. En av studiene utvalget støtter seg til, viser at nesten en tredel av femteklassinger gjorde det bedre da de leste på papir enn på skjerm. Særlig er det vanskelig med dybdelesing på skjerm for elever som strever med lesing.
Teknologi i klasserommet gir elevene viktig kompetanse på flere områder. Men i iveren etter å digitalisere skolen, som også er kostbart, har papirbokas fortrinn blitt fortrengt. Lærere har blitt tvunget til å velge skjerm foran fysisk bok. Barn som ikke bor i hjem med mange bøker, er blitt fratatt muligheten til å lese ei «gammeldags» bok. Skjermer finnes jo i alle hjem uansett hvordan privatøkonomien er.
Lav leseskår får politikere til å reagere. Støre-regjeringen har satt av 115 millioner kroner ekstra til fysiske skolebøker. Ropstad vil ha med seg Stortinget på å bruke mye mer, sier han til Klassekampen. Han viser til svenskene som har lansert en kraftpakke for 2025 på det dobbelte, samt 1,8 milliarder svenske øremerkede kroner årlig. Mer penger til manglende bøker er bra. Men det er også viktig å kartlegge hvordan analoge og digitale læremidler kan brukes mer bevisst og hensiktsmessig.