Det har aldri vært meningen at tvilen skulle komme psykiaterne til gode.
Debatten etter at Anders Behring Breivik ble stemplet gal, og dermed strafferettslig utilregnelig, har avslørt en rettsstat i ubalanse med rettsfølelsen. Rettspraksis har ført til at psykiaterne legger premissene, selv om det bare er rådgivende vurderinger de avgir. Makten over galskapen er dermed langt på vei flyttet ut av det juridiske rom og inn på lukket avdeling.
Tvilen som er reist rundt den psykiatriske diagnosen er blitt så stor at den berører rettsstatens legitimitet. Prinsippet om at tvilen skal komme tiltalte til gode er helt grunnleggende. Men det har aldri vært meningen at det også skulle gjelde psykiaterne. Selv om deres vurderinger inngår i tvilen som skal knyttes til tiltalte, er fagfolkene per definisjon bare premissleverandører.
Psykologer og en psykiater som har fulgt Breivik i fengselet siden august, konkluderer med at han ikke trenger behandling, ikke er paranoid, ikke er schizofren og heller ikke vil ta livet av seg. Altså det stikk motsatte av det de oppnevnte rettspsykiaterne kom frem til. Psykiater Randi Rosenquist, tidligere leder av Rettsmedisinsk kommisjon, er bekymret fordi ideologiske vrangforestillinger blir tolket inn i medisinske termer. Hun er en av de fremste her i landet på dette området, og sier hun tviler på om Breivik er paranoid og schizofren.
Riksadvokat Tor-Aksel Busch kommenterte det viktige prinsippet om tvil tidligere i uken. Samtidig poengterte han at tvil ikke er et argument mot en ny sakkyndig vurdering, fordi det blir en for pragmatisk tilnærming til tvilens betydning i retten. Det er et sentralt poeng, fordi det kan bety at riksadvokaten mener en nye psykiatrisk vurdering må kunne veie like tungt som den som er levert. Foreløpig har omtrent alle, i lys av rettspraksis, vurdert det slik at diagnosen som ligger der betyr at tvilen er skapt og løpet kjørt. Altså at Breivik ikke kan straffes, bare dømmes til tvangsbehandling.
Tingretten har på en prisverdig måte vist at den har forstått hva den skal forholde seg til – foreløpig. I dag kommer en ny prøve. En ny sakkyndig vurdering vil kunne fremstå som en desavuering av anerkjente rettspsykiatere. Men dette handler ikke om prestisjen i et lite psykiatrisk miljø. Det er den største terrorsaken. Og det er ikke psykiaterne som skal bestemme hvordan det går.
Det er retten.