Jeg har reservert meg mot telefonsalg. Det hjelper fint lite.
Her forleden ringte telefonen hjemme hos meg. Litt irriterende,
for ungene var endelig i seng og jeg hadde håp om å få ro og fred
til å se «Master and commander» på min eminente Rema-dvd-spiller.
Nok om det. Telefonen ringte. Det var en i utgangspunktet
hyggelig mann som sa at han ringte fra et forsikringsfirma med et
for meg totalt ukjent navn. Han la i vei med en tirade om billig
forsikring, at jeg måtte komme og treffe dem, og rett før han var
i ferd med å sende meg en avtale i posten, spurte jeg.
- Jeg har jo reservert meg mot telefonsalg.
- Javel, svarte fysakken bare.
- Hvorfor ringer du hit da?
- Fordi jeg ikke skal selge noe.
- Hæ?
- Nei, dette er kun en telefon for å avtale et møte.
- Med fare for å gjenta meg selv: HÆ?
- Ja jeg ringer for å avtale et møte med deg, så da er det ikke
telefonsalg, sa stemmen.
- Du kan ikke være hel riktig naglet. Tror du virkelig at du bare
kan ringe folk hjemme sent på kvelden og kalle det innkalling til
et møte?
Det endte med at han la på. Synd, for jeg hadde mer på lager.
Jeg har ikke noe mot telefonselgere. Tvertimot, de skal få gjøre
jobben sin de. Men etterhvert har jeg forstått at
telefonselgerne er i gang med nye metoder:
1) De kaller det noe annet enn telefonsalg (ikke prøv den
igjen!).
2) De kaller det en «markedsundersøkelse» (jada, særlig!).
3) De rett og slett «beklager» at de ringte «feil nummer» (den er
så dum at den nesten er sjarmerende).
Neste gang skal jeg ringe opp en slik sleiping sent på kvelden,
si at det er en markedsundersøkelse, og deretter avtale et møte
mellom han og noen av byens mer tvilsomme individer. Og så skal
jeg bare si at jeg ringte feil nummer.
