Flammene slo ut av tårnet på «Elgeseter gates Jugendronning». Det gjorde fysisk vondt. Bygningen hadde de folkevalgte i Trondheim kommune bestemt vernet for to år siden. Eieren Trøndelag fylkeskommune har bare latt bygningen stå tom og så brenner den. «Dronningen» og de andre jugendbygningene som forteller en viktig byhistorie fra da byen vokste sør for elva langs Elgeseter gate, står nå i virkelig fare.

Hva skjer nå? Noen vil gjøre alt for at bygningen settes i stand igjen. Andre vil sikkert benytte anledningen til å rive slik at bussene kommer raskere frem og at privatbilene også kan følge på. Med Kongens gates skjebne friskt i minne som bystyret først ønsket å gi en lovende fremtid som byens eldste hovedgate, frykter jeg at andre hensyn nå får prioritet. For Kongens gate gjelder det buss og dermed smalere fortau og uakseptable boforhold. Motorveier skal sikres effektivitet inn til den gamle bykjernen til et allerede sprengt krysningspunkt.

Trondheim som jeg har valgt å bosette meg i, trodde jeg bedre om. Med sin rike forhistorie og helt enestående bygningsmiljøer gjør det meg stolt av å vise byen til tilreisende. I Kongens gate som jeg ser daglig, går folk og ser lenge på de gamle husene og fotograferer. Det er bare fantasien som setter grenser for å videreutvikle byens kulturarv som så mange er glad i.

Mange i byen gleder seg nå over at Bakklandet ble reddet av folkeopinionen for 50 år siden. En motorvei ble aldri bygget der. Om «noen» den gang hadde fått viljen sin ville det ikke vært hus langs elva under Kristiansten.

For 50 år siden var jeg en ung antikvar og kommer aldri til å glemme min sjef og forgjenger riksantikvar Stephan Tschudi Madsen som med kone og barn aktivt demonstrerte for å redde bygningsrekken på Karl Johan ved Studenterlunden. På 60-tallet ble det arbeidet med planer om både høyhus og motorvei i området. Etter en arkitektkonkurranse i 1962 skapte forslagene en opphetet debatt. Arkitekt Mjelvas senere reviderte forslag innebar lavere hus, men alle bygningene mot Karl Johan måtte da rives.

Med dette toppet det seg. Bystyret vedtok forslaget, men med så lite flertall at Miljøverndepartementet kunne gripe inn og forslaget ble forkastet i 1973. Tschudi Madsen og de andre aktivistene vant frem med sine argumenter. Dette var omtrent samtidig med at Bakklandet ble reddet. For langt flere i dag enn det var den gang, er slike hensynsløse planer en absurd tanke.

50 år har gått og nå opplever jeg det som vi er på vei inn i en tilsvarende situasjon. Vedtak om drastiske inngrep i våre omgivelser gjøres med en oppsiktsvekkende mangel på forståelse for omgivelsene enten det er på landet eller i byen. Dette skjer her hos oss mens stadig flere ser betydningen av byens historiske bygninger og miljøer.

Trygve Lundemo kommenterte dette så riktig i Adresseavisen nå: «Det er enormt verdifullt for enhver by at en del av det gamle blir tatt vare på. Byer skal ikke være museer, men historien er en viktig del av byenes sjel. Elgeseter gate 30 B er en del av Trondheims sjel.»

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe