Hanne Marstrand Spaltist i Adresseavisen

Black Friday har gitt oss overflod av tilbud og rabatter. Men rent språklig har vi blitt fattigere, og fått mer av det vi ikke trenger.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kommentarartikkel. Den uttrykker skribentens mening.

Se for deg en svart uke i norsk historie. Eller en svart dag i ditt eget liv. Hvilken dag ser du for deg? For det norske språket har Black Friday blitt en sånn dag. Amerikanernes handledag i november har blitt så stor i Norge at markedsføringen fremstår som en svertekampanje for det norske språket.

Handelsnæringen har latt seg overbevise av det amerikanske konseptet og ikke tatt seg bryet med å oversette det til norske forhold. Black Friday, Black Weekend og Black Week har blitt allemannseie. Om ikke det var nok, fikk vi enda en mulighet denne uken. Cyber Monday var her med over 70 prosent avslag. Med en trist blanding av norske og engelske ord skulle butikkene få oss til å handle enda mer.

Men er det virkelig sånn at engelske ord selger bedre enn norske? Og er det verdt å sverte språket vårt i jakten på nye kunder og økt omsetning?Befolkningsundersøkelsen som Språkrådet gjennomførte i november 2016, viser at det trolig ikke er det. Bare 28 prosent trodde at engelsk språk i norske reklamer fremmet salget av produkter og tjenester. 60 prosent mente at engelsk ikke gjorde det. 72 prosent trodde heller ikke at folk i større grad lot seg påvirke når reklamen er på engelsk.

Det tror heller ikke jeg. Rabatten blir ikke større, varene blir ikke billigere, og tjenestene blir ikke nevneverdig bedre. Likevel er Black Weekend mer fengende enn svart helg. Er det fordi det engelske fremstår mer fremoverlent eller eksklusivt? Eller fordi det gir positive internasjonale assosiasjoner?

Rett språklig betyr ordene det samme. Helgen blir ikke mindre svart av at vi kaller den black. Men svart helg fremstår for de aller fleste som noe helt annet enn kjøpefesten Black Weekend. Selv med millioner i markedsføring er nok begrepet på norsk for mørkt og dystert til at noen tør å bruke det.

Men når Toilldag har blitt et konsept som til og med østlendinger vet hva er, er jeg sikker på at en god oversetter og markedsfører hadde klart å lage et norsk navn for den svarte kjøpefesten.

For svertekampanjen for det norske språket er neppe en bevisst handling. Om du føler deg tvungen til å være med på en handledag som er med på å slå bena under egen virksomhet, har du lite overskudd til å ta opp kampen om språket. Mange er også del av kjeder med hovedkontor som legger føringer for hvordan tilbud og kampanjer skal markedsføres.

Men uavhengig av hvem som styrer markedsføringen, gir den usammenhengende bruken av norsk og engelsk utvilsomt et dårligere språk. Den gir også en falsk forståelse av hva vi egentlig kommuniserer. Ved å plassere det engelske inn i det norske, tåkelegger vi språket og gir kampanjebudskapet en glasert mening. På sikt kan tåkeleggingen bli et kulturelt og demokratisk problem som flere burde bry seg om.

På Oppdal har sportsbutikken VPG gjort nettopp det. Forrige uke annonserte de handledagen(e) som blakk fredag. Sportsbutikken har gjort som Språkrådet ønsker, og gitt dagen et norsk navn. Det som er etablert som en fast del av den norske førjulsstria, bør ifølge Språkrådet være på norsk. Så hvorfor ikke blakkfredag, svartfredag eller svartefredag, bygd på samme mønster som blåmandag?

Om undersøkelsen til Språkrådet fortsatt er representativ, er det også det flertallet i Norge vil ha. Ifølge den ønsker 57 prosent at all markedsføring og reklame i Norge skal være på norsk. I 2019 var det bare 16 prosent som var positive til engelsk markedsføring i Norge. 48 prosent var negative, mens 36 prosent var nøytrale.

Svart eller blakk. Neste år er en god anledning til å børste støv av den språklige selvtilliten og velge en norsk markedsføring av handledagen. Det norske språket fungerer bedre enn mange tror.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe