I år har vi fått ei svært uvanlig melding fra julas fødested, Betlehem. Byen som har juleevangeliet innvevd i sin identitet.
Den sentrale plassen i Betlehem, ved Fødselskirka heter – ja, akkurat: Krybbeplassen – hva ellers? På tur ut av den vesle byen på Vestbredden kan vi se et spesielt veiskilt. Ned bakken til venstre går veien til Beit Sahour, Shepherds’ Fields, til stedet der gjeterne hørte og så englene synge om Frelseren.
I Betlehem blir det ikke opptog og fest i år. Ikke i Jerusalem heller. Det går ikke an å feire, midt i sorgen over alle døde, som om ingen ting hadde hendt. Situasjonen tillater ikke en høylytt feiring med overflod av mat, sammenstimling av mennesker, speideropptog og sekkepipeorkester slik det pleier å være. Med stengte kontrollposter og grensepasseringer ut og inn av Vestbredden og usikre forhold er det vanskelig å reise mellom de ulike delene av det hellige landet.
Synes vi at freden var en fjern drøm i fjor, er den ikke mindre fjern i år. Kan vi feire jul i år slik vi har gjort før? Er jula egentlig avlyst? Nei: det er den heldigvis ikke – det er faktisk ikke mulig.
I år skal vi tenke og handle tvert om. Er det ett år vi virkelig skal feire jul, er det i år. I år vil jeg oppfordre deg til å tenke gjennom hva jula handler om, og sette alle gode juleverdier ut i handling: gjestfrihet, livsglede, generøsitet, overbærenhet, fellesskap, samhold, barmhjertighet, sannhet, gavmildhet, håp, kjærlighet og tro. Og samtidig, i takknemlighet for det vi har sammen: frihet, rettferdighet og fred, gjøre og være noe for andre, gjennom å dele det vi har, med de vi vet ikke har noe. Du vet selv best hvordan det kan skje.
Vi har mange forestillinger om hvordan det «må» være for at det skal bli ordentlig jul. Vi kan alltid blir skuffet når forventningene er skrudd for høyt, eller at andre ikke greier å leve opp til det du ønsker deg, eller at du merkes av ensomheten.
Eller som i år, at vi opplever at hele julebudskapets fortelling om fred på jord, er truet. Hvordan kan vi synge «Deilig er jorden» når den ikke er det for så mange?
Jul skal vi feire på tross av, i trass og med framtidstro. Midt oppe i alt det som er mørkt, er det vår oppgave som medmennesker å løfte fram lyset for hverandre. I hvert menneske bor lyset. Vi må akkurat fortsette med å synge Deilig er jorden- i trass. For det er slik vi ønsker og drømmer om at det skal være.
I år må vi hegne om det som er aller viktigst for oss. Vi må la julefeiringa bli ei kraftsatsing på det vi holder som dyrt og hellig i livet. Rettferdighet, fred og frihet, forståelse og fellesskap mellom mennesker. Slike verdier krever konstant vedlikehold og omsorg. De kommer ikke av seg selv, og forsvinner om vi ikke er aktive for å beholde dem.
Om vi setter oss inn i hvordan livet var for juleevangeliets persongalleri, ser vi at det var ikke så mye stas der heller. Fattige forhold, høy og dyr i stedet for barselomsorg sammen med familien, oppbrudd og flukt i hast. Julas hovedperson kom til verden som et lite barn. Fattig, sårbart, i et land preget av okkupasjon og stramt regime. Men midt i mørket kom lyset. Midt i det som var så vanskelig handlet Gud. Slik viste Gud oss sin vei. Ikke gjennom makt, våpen eller rikdom, men med stille ydmykhet og fred, blant de minste. Slik at vi alle skal vite at det er rom for oss.
Jula begynte et sted. Det var der englene sang. Og det var der gjeterne måtte skynde seg opp bakkene for å finne stallen med det nyfødte barnet, stelt og lagt i krybba, i dyrenes matfat.
Jula er et sted nå også. Ikke bare i Betlehem, men der du og jeg er, der blir julas innhold virkelighet. Uavhengig av hvordan du har det, er det hellige nærværet hos oss. Jul er ikke en tilstand eller en følelse, men tid og sted. Det som skjedde den gangen har betydning for våre liv. Der vi er, er stedet der jord og himmel møtes – slik vi er og har det. Fordi, som dikteren Helge Torvund sier det : «Lyset du treng, finst.»
God jul – og ta vare på hverandre!
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!