Jeg lo av Dagbladet som ble lurt av Harald Eia. Helt til at jeg kom på at han også har lurt meg.
Mye tyder på at Harald Eia brukte en robot til å svare på Dagbladets spørsmål om litteratur. Dagbladet har en spalte som heter Leselyst, og journalisten sendte noen faste bok-spørsmål på e-post. Det kom svar fra Eia. Men det kan se ut som det ikke er komikeren sjøl som har svart – men kunstig intelligens (KI).
Svarene er i alle fall ganske snåle, begrepene og ordene som blir brukt er svevende og ornamentale. På spørsmål om hvilken «romankarakter du ville ha ligget med» er svaret: «…hvis jeg må velge, ville jeg sagt Elizabeth Bennet fra «Pride and Prejudice. Hennes intelligens, styrke og uavhengige ånd, kombinert med hennes evne til å se gjennom samfunnets forventninger, gjør henne utrolig tiltrekkende. Hennes skarpe vidd ville dessuten sørge for interessante samtaler langt utover det fysiske».
Det er selvsagt mulig at kynikeren Eia har blitt helt Paulo Coelho på gammeldagan. Men sannsynligheten for at han er blitt tåkefyrste er såpass lav at Aftenposten kjørte svarene gjennom roboten Al Content Detector fra Copyleaks. Den kan avdekke plagiat. Roboten konkluderte med at svarene er fikset med KI. Nå har Dagbladet avpublisert saken.
Jeg synes litt synd på journalisten. Og jeg synes Harald Eia er litt arrogant. Kan han ikke bare være voksen og svare ordentlig når en reporter spør? I stedet for å misbruke tilliten? Eia, som også er sosiolog og opptatt av mediekritikk, vil vel sjekke hvor kritiske mediefolk er til kildene sine. Komikeren sier til Aftenposten at han skal si sitt om KI-saken i neste avsnitt av podkasten han har sammen med Tore Sagen. Smart og gratis markedsføring fra den kanten der altså.
Men med svar som oser svada, burde kanskje reporteren ha luktet lunta?
Joda, det er lett å være klok på andres vegne.
Og etterpåklok for den som blir ramma. Det vet alle som har blitt utsatt for falske teppeselgere og Nigeria-brev. Pluss tv-komikere.
Jeg har selv blitt lurt av Harald Eia. For en mannsalder siden var jeg praktikant i Dagbladets kulturavdeling. Året var 1998 og jeg skulle intervjue Harald Eia og Bård Tufte Johansen som gjorde suksess med første sesong av humorprogrammet «Åpen Post» i NRK. Intervjuet skulle dreie seg om hvilke gjester og poster de hadde å by på i vårens episoder. Harald og Bård løy så det rant når de promoterte hvilke sprell og gjester seerne kunne glede seg til. Men jeg gikk rett på limpinnen, trodde på alt de sa.
Jeg noterte flittig før jeg og fotografen dro tilbake til redaksjonen for å skrive intervjuet. Midt i skrivearbeidet stakk kulturredaktøren hodet inn døren på kontoret med en beskjed. Humorkameratene fra Marienlyst hadde ringt og erkjent at alt de hadde sagt til praktikanten var oppspinn og tull. De hadde fått dårlig samvittighet og ville avverge at tullesaken kom på trykk. Så da måtte jeg gjøre et nytt intervju per telefon.
Jeg følte meg dum og blond. Samtidig var det ikke lett å skille skit fra painnkak. De var jo frekkere enn flatlusa, disse gutta. De hadde allerede vekket oppsikt med de nådeløse Finn Kalvik-nyhetene der de gjorde narr av Finn Kalvik. Derfor var jeg litt nervøs da intervjuet kom på trykk og det sto at «Åpen Post» skulle hylle skøyteesset Edel Therese Høiseth. Tenk om også det var løgn?
Men Edel Therese ble hylla - og jeg unnslapp skammen.