På rekke og rad fjerner kompetente fagfolk psykosen. Men psykiaterne som aldri var i tvil, er neppe de første til å snu.
Rettspsykiatrien er blitt ganske utilregnelig i terrorsaken. I går ble diagnosen som gjør Anders Behring Breivik til pasient, dømt nord og ned av meget sterke vitner, blant dem fagfolk som har fulgt ham omtrent fra han ble massemorder og terrorist. Konklusjonen er at Breivik har avvik i sin personlighet, men han er ikke psykotisk, noe som innebærer at han er strafferettslig tilregnelig.
I dag skal leder for Den rettsmedisinske kommisjon, professor Tarjei Rygnestad, og leder av psykiatrisk gruppe, i vitneboksen. Det kan kanskje gi de to første sakkyndige, som konkluderte med psykotisk og paranoid schizofren, en viss oppreisning. Kommisjonen godkjente rapporten fra rettspsykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim uten en eneste bemerkninger. Dermed kan det være mye som skal forsvares og forklares, fordi tvilen rundt deres arbeid og sykeliggjøringen av Breivik øker i styrke.
Antall diagnoser som er blitt stilt på Breivik er blitt så mange at det snart er et tosifret tall. Før helgen fikk retten en heldags forelesning, der konklusjonen ble både Aspergers og Tourettes syndrom. I tillegg har retten som utgangspunkt psykose og schizofreni av ulikt slag, pluss stadig nye varianter av personlighetsforstyrrelser rundt det som i sum kan kalles en psykopat.
Breivik er ikke enkel for psykiatrien og særlig ikke for rettspsykiatrien. Han passer ikke inn i deres systemer og metoder, og saken har til de grader avslørt solide fagfolk på hver sin planet. Rettspsykiaterne har et annet mandat enn de som følger ham døgnet rundt. Leder for teamet som har observert ham, fastslo i retten i går at Brevik verken har psykotiske trekk eller er psykotisk.
Gruppen hun leder har i gjennomsnitt 21 års erfaring, og har årlig mellom 20 og 30 personer de gir diagnosen schizofren. Teamet består av 17 velkvalifiserte personer. Bare en var i tvil. Alle andre fastholder at han ikke er psykotisk, ikke trenger behandling eller medisiner. Samme konklusjon trekker de som jevnlig vurderer ham. Fagfolkene som kjenner ham best, fastslår at han er tilregnelig. Dermed kan han dømmes og få straffeansvar.
Sakkyndigrollen og psykiatrien er nå inne i sin mest dramatiske fase etter Reitgjerdet. Men domstolen skal dømme. En tingrett er ikke den dårligste arena for å rydde opp i psykiatrien etter den verste ondskapen i fredstid. Retten må til kjernen av saken uansett. Den må skrelle av alt utenfor det avgjørende.
Aktoratet har åpnet for å snu – og det er ikke utenkelig at de allerede er på gli. Stadig mindre bygger opp under deres utgangspunkt; utilregnelighet. Endrer Husby og Sørheim diagnosen er saken gitt. Men de skal forklare seg etter Den rettsmedisinske kommisjon. Dermed står kommisjonen i fare for å gå god for en diagnose i dag, som i morgen kan bli endret. Men psykiaterne holder i hvert fall masken, og reiser spørsmål til eget forsvar.
Aktoratet kan snu. I psykiatrien sitter det nok lenger inne.