Igjen må Sp-leder Liv Signe Navarsete konkurrere med Ola Borten Moe om oppmerksomheten.
Ryktene om boken «Portrett av en pløyboy», en bok om Ola Borten Moe, har i uker og måneder plaget senterpartifolk. Men de har grudd seg nesten helt uten grunn til dagens boklansering, med tanke på bokens innhold. Og de som har ventet i spenning, sugen på sladder, får seg en nedtur. Alt oppstyret den fører med seg forstyrrer nok likevel partiets sårt tiltrengte indremedisin som skal deles ut på helgens landsmøte.
Alt er klart for stor senterpartifest. Midt i nasjonalromantikken, på ærverdige Hotel Alexandra i Loen, i partiets beste fylke, hvor fylkeslaget håper på å få 30 prosents oppslutning til høsten. Med countrydisco, politiske debatter, dans og moro. Partileder Liv Signe på hjemmebane skal oppildne troppene til kamp mot sperregrensen, EU og det som verre er.
Etter måneder med skumling i krokene om at Navarsete egentlig bare er en midlertidig løsning som partileder, i påvente av at Ola Borten Moe eller Marit Arnstad skal overta, er lagt til side. Navarsete skal gjenvelges for to nye år. Borten Moe har gjentatte ganger forsikret om at han ikke er utfordrer. Og når han går ut av Stortinget til høsten, går han også ut av lederdebatten. Helgen burde tilhøre Liv Signe.
Så kommer Ola Borten Moe og ødelegger det hele, igjen. Denne gangen høyst ufrivillig. Portrettet av «pløyboyen» Ola Borten Moe lanseres nemlig i dag. Boken inneholder ingen bomber, hverken for hovedpersonen selv eller partiet. Ingen pinlige avsløringer eller store skandaler. Ryktene om den angivelige skandaleboken har vært mange, men svært overdrevne.
Boken kan likevel effektivt avlede oppmerksomheten fra Senterpartiets politiske budskap. Og det svir selvsagt at striden og maktkampen mellom Navarsete og Borten Moe igjen blir brettet ut i detalj. Hver gang det blir rippet opp i dette, er det en påminnelse om de interne motsetningene partiet sliter med, og som går langt dypere enn den personlige relasjonen mellom Borten Moe og Navarsete. Det er heller ikke hyggelig for Sp - eller regjeringen - at det blir sådd tvil om oljeministerens habilitet. Det meste av det som kommer frem er riktig nok halvkvedede viser, men mer skal det ikke til før det setter flekker. Uansett hvor rimelige eller urimelige slike beskyldninger er, har de en tendens til å bli hengende ved. Det har blant andre næringsminister Trond Giske fått erfare.
Partiet har hatt det vanskelig lenge. Partileder Liv Signe Navarsete har hatt problemer med å score gode politiske poenger. Og det som for henne fremstår som et evig gnål om at noen andre snart skal overta jobben hennes, har vært en nesten konstant belastning. På landsmøtet kan hun imidlertid innkassere en viktig politisk seier i kampen mot oljeboring i Lofoten. Og hun vil få en EØS-debatt som, uansett utfall, vil markere partiets profil i en kjernesak.
Det kan gjøre godt for Navarsete, som leder et splittet parti. Noe av det viktigste både hun og Senterpartiet kan gjøre nå, er å konsentrere seg om noe helt annet enn konspirasjoner om Ola Borten Moes politiske ambisjoner og planer.