Kneskader, gærne fans og heia RBK! Det ser ut til at myndighetene har bestemt seg for å ta selvkritikk - det går altså mot seriestart og flere spennende uker i Hangzhou/Shanghai!
Helgen er over her nede, men med den kom det gode nyheter. Den koreanske sprenglobbyismen har vunnet frem og WEG skal etter sigende sparkes i gang med åpningskamp i grenen ”Warcraft 3” på fredag.
Dette er virkelig forløsende, vi ser fram til den første kampen vår som går 17. april.
Likevel står ikke stemningen i taket, det har vært en del problemer allerede så de fleste tør ikke helt ta dette for god fisk. Man er likevel nødt til å ta det onde med det gode og de aller fleste utøverne (bortsett fra svenskene som er sure og syter døgnet rundt) har skrudd på sjarmen, surrer rundt i byen og forsøker seg på alle mulige kinesiske matretter.
Siden ingen av oss er spesielt stø på kinesisk og kineserne tror ”english” er en tresort så blir det vanskelig å bestille på restauranter.
Her om dagen tror jeg til og med vi var kveldsunderholdningen da de (sikkert med vilje og med onde hensikter) serverte oss mat så sterk at den påkalte hosteanfall hos hele gjengen.
Man begynner altså å bli vant til å bli ledd ut av kineserne!
Fra smell til smellDagen etter matfadesen var det en høytidelig fotballturnering utenfor hotellet. Anført av noenoghundre kilo veivende trønder var det imidlertid aldri tvil om hvor seieren ville havne. Med livet som innsats, blodsmaken i kjeften og skrubbsår overalt løftet man stolt trofeet (laget av luft), det er viktig å vinne sier de som har peiling på det og stemmer det er vi i alle fall godt i gang!
Dessverre klarte undertegnede helt uforvarende å takle seg selv med et stygt, opphovnet kne som det mest direkte resultatet, balltapet tok heldigvis sikringen seg av på beste måte.
Nevnte språkproblemer hindret umiddelbar nedising og sykehustur i Hangzhou var nok noe av det mest uaktuelle i verden.
Spille med smerteMan kan jo ikke sette seg ned å gråte heller og på kvelden var det klart for trening med laget. Siden WEG har hatt litt problemer her nede måtte dette foregå på et gamingsenter en tjue minutters taxitur unna og ikke i konferanserommet på spillerhotellet.
Når vi kom fram var det helt Texas med hundrevis av fans som ventet på oss utenfor. De ropte navnene våre, ville ta oss i hendene, ha bilder og naturligvis autografer - i massevis. Etter å ha trent i et par timer mot lokale kinesiske lag var det samme visa på vei ut igjen.
Autografer skulle skrives på alt av gamingutstyr, t-skjorter og lignende, det er en ekstremt merkelig greie, men de som spør blir så blide og fornøyde at det uten tvil er verdt litt flauhet.
Det ryktes at det oppmøtet er ingenting sammenlignet med hva vi må belage oss på når kampene starter i neste uke så da er det bare å klistre opp konfirmasjonsgliset og jobbe med signaturen!
