Vi knytter oss sterkere og sterkere til nettgiganten Google. Er du klar over at denne uken ble de dømt for tyveri?
Jeg bestemte meg for å google Google. Resultatet er egnet til å imponere. Men det gir også god grunn til å bli betenkt. Og forundret over at ikke omfanget av selskapets tjenester fører til en skarpere debatt hos oss som ellers er så opptatt av mangfold i mediene.
For de fleste av oss er Google først og fremst en fargerik logo og et åpent søkefelt. Søk fra pc eller mobil blir en vanligere og viktigere måte å finne frem til informasjonen vi trenger. Søkemotorer driver en stadig større del av kommunikasjonsstrømmene våre, og Google er tjenesten som betjener halvparten av alle søk i verden. Google har vokst fra å være et lite universitetsprosjekt i California i 1994 til å bli et selskap med nesten 30 000 ansatte og enorm verdi både i årlige resultater og på børsen.
Denne uken møtte jeg Peter Barron, en av Googles toppsjefer i Europa, på Mediedagene i Bergen. Barron er mangeårig journalist, blant annet i BBC.
Når han snakker, forteller han ikke bare om Googles mange tjenester ut over selve søkefunksjonen.
De står bak videosuksessen YouTube. De distribuerer store bildebaser. Google Earth og Map er velkjente og mye brukte tjenester. Sammen med navigasjonsverktøyene kan karttjenestene fortelle deg hvor du er og hvordan du kommer deg dit du skal. Sist uke testet de førerløse biler med utgangspunkt i dette. Nå vil de bli størst og best på musikkformidling og vil utfordre Facebook på sosiale medier.
Barron er likevel mest opptatt av å forklare hvordan søketjenesten har gjort verden mer åpen, hvordan journalister og andre mye lettere enn før kan hente inn informasjon. Og hvordan selskapet han er leder i, skal hjelpe verdens mediehus til å overleve i den nye tid.
Etter terroraksjonen mot World Trade Center, gikk Google også inn i nyhetsbransjen. Som verdensaktør så de seg selv i en rolle der de ble det viktigste limet i verdensdialogen. Da måtte nyheter komme fra mange kilder og med ulike perspektiv. Google bestemte seg for å lage sammendrag av viktig nyhetsstoff fra de tradisjonelle medier og peke tilbake til originaloppslagene. I tillegg utnevner de alle som ønsker det, til «redaktører». Bloggere og nyhetsformidlere kan få ut sitt materiale gjennom Google.
Resultatet har blitt en enorm informasjonsstrøm der det meste har liten eller ingen verdi. En konsekvens er også at nyheter blir enkeltsaker innenfor den enkeltes interessefelt. Det er blitt vanskeligere for medier som tilbyr helhetlige, redigerte og faktakontrollerte nyhetspakker å selge sitt innhold.
I denne situasjonen vil Google også tilby sine tjenester. De vil selge sine nyutviklede salgs- og betalingsløsninger til mediene de bygger nyhetstjenestene sine på.
Men for Google selv er det nok annonseløsningene som er viktigst. Her har de vist at det er mulig å tjene seg rik på andres innhold.
Når du benytter deg av søk i Google, etterlater du deg spor. På stadig mer sofistikerte måter kartlegges du: Hva dine interesser er, hva du liker, hvilken bakgrunn du har, hvor du bor, hva du tjener, hvor du reiser og sikkert ganske mye mer. Noen ganger skjer denne kartleggingen uten at du aner det. Andre ganger blir du på ulike måter invitert til selv å gi fra deg sensitive personopplysninger.
Søketjenestene blir din fortrolige venn. De kjenner deg og innfrir dine ønsker og behov, før du har bedt om det. Kunnskapen de har om deg, gjør at Googles selgere kan tilby annonsører, og andre kommersielle aktører, kontakt med akkurat dem de ønsker å nå.
På Googles hjemmeside finner du selskapets personvernprofil. Ett av de fem overordnede punktene er: «Vi gir brukerne en rimelig mulighet til å beskytte sitt personvern».
«Rimelig mulighet» kjennes ikke direkte betryggende. Særlig ikke når det er nettopp det å systematisere og utnytte personlige opplysninger som er tjenestens fremste forretningsmodell.
Min googling om Google førte meg til Belgia. Siden 2006 har det pågått en rettsprosess om Googles adgang til å hente nyheter fra andre og videreformidle dem under sitt eget merkenavn. Denne uke falt avgjørelsen i Høyesterett. Her pålegges nettselskapet å stanse alt tyveri av nyhetsmateriale innenfor et stort fransk- og tyskspråklig område. Retten fant at Google tar seg til rette, i strid med opphavsretten. Lignende rettsprosesser pågår andre steder.
I Bergen la Googles talsmann stor vekt på at nyhetstjenesten deres genererer betydelig økt trafikk på opphavsmennenes nettsteder. Det er nok riktig. Problemet er bare at pengene sitter igjen hos et søkemotorselskap uten eget innhold.
I arbeidet med ny mediestøtteordning i Norge pekes det på utfordringen ved at norske lokalmedier møter konkurranse fra internasjonale aktører som Google. På svært kort tid har de sikret seg en svært dominerende posisjon i de fleste land. Samtidig har de sikret seg kapital til ytterligere vekst og nye oppkjøp. Vi må regne med at Google blir enda større og sterkere.