I gamle dager og helt frem til 1965 rodde Fløttmannen folk og fe over kanalen i Trondheim. Tilsvarende transportløsninger fantes i de fleste byer hvor elver og kanaler delte byen.
Dersom du hadde levd på den tiden, ville Fløttmannen gitt deg en hjelpende hånd når du skulle om bord. Du kunne slått av en prat med ham under overfarten, og ville raskt sett om han var beruset, søvnig eller uoppmerksom. Når andre båter krysset kursen hans, ville du sett hvordan han – med et lite nikk, en håndbevegelse eller et rop – raskt forhindret unødige unnamanøvre, trafikkorker eller farlige situasjoner.
Ny bru her kan endre dine turvaner ved Trondheim sentrum
I dag er Fløttmannen historie i Trondheim og mange andre byer. Biltrafikk og broer har tatt over. Elver og kanaler ligger tilnærmet ubrukte, mens trafikken hoper seg opp i veinettet og skaper trafikkork og lokal forurensning. Innbyggerne må ofte ta lange omveier over broene, selv om de skal rett over vannveien. I byene bygges det stadig flere kostbare, plasskrevende og lite miljøvennlige broer og tunneler fordi det mangler gode alternativer i byplanleggernes verktøykasse.
Om noen dager kommer Fløttmannen tilbake til Trondheim. Denne gangen er han ikke av kjøtt og blod, men en elektrisk selvkjørende fløttmannsferge styrt av datamaskiner. Sammen med NTNU-kolleger og partnere i næringslivet har vi utviklet den selvkjørende byfergen milliAmpere2, med et avansert kontrollrom på Nyhavna der operatører overvåker fergens oppførsel og kan ta kontroll over styringen om nødvendig.
Til kamp mot planer om ny bru: – Vil drepe det levende miljøet i havna
Onsdag 21. september blir vi de aller første i verden med å starte prøvedrift med en slik selvkjørende byferge. Det skjer på akkurat samme sted som Fløttmannen rodde i gamle dager. Kryssingen på 100 meter tar ca. ett minutt og blir en snarvei som kan spare deg for en lang omvei over Jernbanebrua.
Under utprøvingen av denne robotiserte Fløtmannen skal vi ikke bare forsikre oss om at teknologien er trygg og robust, men også finne ut hvordan innbyggere og turister tar imot nyvinningen. Vil de ha tillit til at en datastyrt Fløttmann kan frakte dem trygt over kanalen? Vil fritidsbåter og kajakkpadlere på kanalen ha tillit til at den selvkjørende byfergen ser dem? Og vil operatørene i kontrollrommet være trygge på at den oppfører seg riktig?
Båten styres fra land
Teknologien vi har utviklet, kan ikke bare brukes til å frakte folk i byer. På lenger sikt kan den videreutvikles for å skape grønn, fleksibel og kostnadseffektiv transportmulighet langs hele Norskekysten. Vi kan tenke oss en fremtid der innbyggerne på øyer ute i distriktene slipper å forholde seg til faste fergeruter, men kan bestille selvkjørende ferger når de trenger det.
Den elektriske selvkjørende passasjerfergen vi har utviklet, er et bevis på at Norge har satt seg i førersetet for å utvikle teknologi for fremtidens transportløsninger. Dette er en teknologi og et innovasjonsområde som i nær fremtid kan bidra til et helt nytt transportmarked og dermed en ny eksportnæring, en næring som attpåtil støtter opp under det grønne skiftet og gir nye arbeidsplasser som ikke finnes fra før.
Fremtidens fløttmann er en selvkjørende robotferge som tar deg trygt over elver og kanaler. Den er kanskje ikke like hyggelig og hjelpsom som den gamle Fløttmannen, men den er aldri uoppmerksom og sovner aldri på vakt. For sikkerhets skyld vil den i overskuelig fremtid overvåkes av mennesker som kan gripe inn dersom noe uventet skjer.
Tilliten ligger i vissheten om at det finnes systemer, teknologi og et beredskapsapparat som er laget i samarbeid med passasjerer, sjøfolk og myndigheter, for å sikre en trygg overfart. Derfor er det en ekstra grunn til å stole på fremtidens Fløttmann. Velkommen om bord!
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe