Hver gang en butikk i Midtbyen stenger eller går konkurs, kommer påstandene om Midtbyens død og generelle utilgjengelighet for bil. Det eneste problemet er at det ikke er sant.
Det er lettere å kjøre bil til Midtbyen i dag enn på en hvilken som helst lørdag i 1986. Da satt jeg i baksetet og småkranglet med broren min, mens pappa ble stadig mer irritabel jo lenger vi sto bom fast i Fjordgata på jakt etter ledig parkeringsplass. Da City Syd åpnet i 1987 var det ikke bare familien min som opplevde det som en himmelsk forløsning. Har folk glemt dette?
Mellom 1960 og 1990 ble den gamle bykjernen i Trondheim nærmest tømt for mennesker. Det var ikke MDGs skyld da heller. Det var bilens. I 1960 bodde det 7948 mennesker i Midtbyen. I 1990 var befolkningstallet redusert med 69 prosent. Selv om folk flyttet ut av byen, fortsatte de å dra dit på besøk. Som vi gjorde, fram til City Syd bidro til å gjøre midtbyreiser til en frivillig aktivitet. I dag er det knapt noen grunn til å dra til Midtbyen fordi man må. Dette faktum er sterkt undervurdert i diskusjonene om Midtbyens ve og vel.
I dag er det stort sett alltid ledig parkeringskapasitet i Midtbyen. I tillegg har vi et velfungerende kollektivtilbud og stadig bedre sykkelveier, som bidrar til at en stadig større andel trafikanter velger andre løsninger enn bil. Det igjen bidrar til å gjøre det lettere å kjøre bil for de som fortsatt trenger det.
Legger ned etter 95 år: – Selv om ungdom tenker at dette ikke er en butikk for dem, så er vi jo vant til at den alltid har vært her
Men om man leser byens to største aviser, får man fort et annet inntrykk.
Sist da den ærverdige klesforretningen Arne Rønning meldte at de stenger dørene etter nesten hundre år. «Leiekontrakten vår går ut snart, så da måtte vi bestemme oss for om det skulle bli nå, eller i fem år til. Vi synes tida nå er usikker. Det er mindre folk i Midtbyen, og det er usikre økonomiske tider. Jeg føler førti år med butikk fikk være nok, og lysten var ikke til stede for å gå på fem år til. Neste generasjon hos meg har valgt andre yrker, og dette er jo en livsstil», uttalte Rønning da.
Det hindrer ikke sjefredaktøren i Nidaros, Stig Jakobsen, fra å smelle til med følgende overskrift: «Overlevde Hitler og de harde 30-åra – men MDG ble for tøff».
Storebror er ikke mye bedre. «Sentrumsbutikk konkurs: – Kunder finner ikke parkering», meldte Adresseavisen nylig om Industri & Marine-Diesel AS i Fjordgata. For denne saken ble avisa satt ettertrykkelig på plass av Stian Thorgaard i Trondheim Parkering AS, som kunne vise til at markedet for båtutstyr hadde krasjlandet. «Av og til tenker jeg at den største trusselen mot at butikker og næringsliv etablerer seg i Midtbyen, er Adresseavisen selv».
Dette handler ikke om parkering
Siden 2009 har befolkningen i Midtbyen økt fra 3660 til 4847 i 2023, ifølge tall fra Trondheim kommune. I dag bor det flere folk i Midtbyen enn det gjorde i 1970.
Det betyr at vi er på rett vei! Andelen ansatte i Midtbyen økte med 6,6 prosent fra 2021 til 2022, til 19 570 personer. Derimot viser helt ferske tall fra Midtbyregnskapet en tilbakegang i antall reiser til Midtbyen.
Men det er ingenting som tilsier at det er dette som forklarer at én forretning stenger, mens andre, som Livid Jeans i Olavs Tryggvasons gate, går godt.
Det som er sikkert, er at grønn omstilling av Midtbyen også må være næringsvennlig. Den generelle tilgjengeligheten til byen skal forbli god også med nye bymiljøtiltak. Men det er også sikkert at den opplevde tilgjengeligheten ikke nødvendigvis samsvarer med den reelle.
Det krever også tiltak. Men det er ingen grunn til at alle andre skal jobbe i oppoverbakke fordi pressen ikke gjør sin del av jobben.
Har du meninger om Midtbyen? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.
Vi bor oss i hjel. Noe må skje
Jo, konkurser i Midtbyen handler også om parkering