I dag maler vi fargene til det nye storting. Om du har lest Adresseavisens 100 valgsider denne høsten, vet du mye om hvem som skal bestemme på vegne av deg.
Selv om partipressen er død har det Adresseavisen og andre medier formidler en avgjørende betydning for meningsdannelse og valg. I redaksjonen vår startet valgarbeidet for mer enn ett år siden. Vi har fulgt nominasjonsprosessene, deltatt på alle viktige landsmøter og fulgt valgkampen tett. Uten lokale medier hadde det bare dreid seg om Jens, Erna og Siv.
I år gikk vi tett på toppkandidatene. Mange har fulgt med i serien fra Krokholmen. Vi samlet, utfordret og ga den neste trønderbenken et døgn sammen som de vil huske. Eksperimentet var spennende og lærerikt. Mye av det som skjedde har vi formidlet i våre kanaler. For meg ga døgnet på kysten også noen tanker om forholdet mellom politikk og medier.
De bare lover og lyver! Mane velgere har på ulikt vist gitt uttrykk for liten tillit til våre politikere. At en stemme har liten og ingen verdi. Kanskje har vi i mediene en del av ansvaret for gap mellom valgflesk og virkelighet. Vi krever overskrifter. Vi hater innskutte bisetninger. Garantier gir bedre overskrifter enn forbehold og nyanser. Samtidig opplever jeg det som viktig at vi bidrar til å få frem forskjellene på partier, kandidater og politiske valg. Da må vi kanskje presse dem litt, få dem til å gjøre valg vi kan evaluere dem etter? For vi vil jo ha politikere med sterkt engasjement og stor vilje?
Det var varmt i lufta og kaldt i vannet. Øyvind Håbrekke fra KrF og jeg hadde startet dagen med et morgenbad i sjøen. Sola tørket oss og lyste opp kysten sørover mot Bjugn og Ørland. Vi snakket om det kortsiktige og det langsiktige. Om det å få velgernes stemme på populære tiltak og samtidig verne om langsiktige og sårbare verdier. Rundt frokostbordet med alle mer eller mindre våkne på plass, var det interessant å se hvor mange spørsmål våre politikere faktisk er enige om.
Altfor mye krangling og for lite politikk! Igjen blir vi i mediene medansvarlige for hvordan politikerne fremstår. Vi liker konflikter og hater det kjedelige. Men underholdning uten innhold fører lett til terningkast 2. Mens våre valgreportere spisset uenighet og skapte dueller i spaltene, på nettet og på folkemøtet, har jeg også vært opptatt av å lage listen over viktige saker der trønderbenken kan stå samlet for interessene i vår region.
Ørlandet står øverst. I løpet av det neste året skal det avgjøres hvordan fremtidens luftforsvar skal organiseres. Vi har de beste faglige argumentene. Likevel kreves felles innsats fra våre politikere for å få til en god avgjørelse som er så avgjørende for Fosen og Trøndelag. Vi kommer til å følge politikernes evne til å samarbeide og vinne frem. Ved siden av Ørlandet, har trønderbenken oppgaven med å sikre kirkens preses til Trondheim, sørge for at St. Olavs Hospital fullføres med psykiatrisentret, at forskningsbyen Trondheim får utvikle seg videre blant annet med nytt havlaboratorium. Vår region kan heller ikke sakke akterut når det gjelder vei- og helsekroner.
Politikere må også stå sammen. Selv om alle er mest opptatt av sitt partis interesser og blokklojalitet, skal de også representere sitt hjemfylke. Når Adresseavisen samlet politikere på tvers av partier, var det blant annet for å dyrke trøndelagsfølelsen.
Adresseavisen har belyst store og små saker. Jeg har ikke dårlig samvittighet for bredde, omfang eller balanse. Mer enn noen gang har vi også bidratt til debatten. Folk flest kan slippe til med sine synspunkter, i stadig flere kanaler. Meningsmålinger tar temperaturen nesten daglig. Kan vi da være fornøyd?
40 barn trenger akutt hjelp. Foreldrene er ikke i stand til å ta seg av dem og samfunnet mangler desperat fosterforeldre. For en uke siden var dette innholdet i vårt hovedoppslag. Selv om vi lever i ett av verdens rikeste land, er vi ikke nær nok dem som trenger oss mest. Også det er medienes oppgave, å løfte frem saker som lett blir glemt. Enkeltmennesker må ikke bli borte i alle viktige saker. Derfor er valgdagen ikke et sluttpunkt. Men starten på å oppfylle alle løftene.
Uansett hva du mener om høstens valgkamp, står vi overfor så mange utfordrende oppgaver at ingen med stemmerett kan sitte hjemme i dag.
