Jeg blir ofte spurt om Adresseavisen er i stand til å dekke saker som i sterk grad handler om egen virksomhet eller personer knyttet til mediehuset. Terje Roll Danielsen-konkursen er blitt en slik sak.
Jeg har alltid ment at mediene bør følge konkurssaker tett. Det er mange grunner til det. Disse sakene gir ofte innsyn i hvordan viktige forbindelser i næringslivet etableres og følges opp. De kan også gi innsikt i allianser personer og bedrifter.
Noen ganger vil konkurssakene også belyse metoder som brukes, av og til straffbare. Ikke minst får vi vite mer om hvordan bankene forvalter sine midler og driver sin saksbehandling.
Alt dette kan vi i formidle til våre lesere fordi konkurssaker er underlagt en langt større grad av offentlighet enn vi normalt har når det gjelder næringslivet.
Derfor kan Adresseavisen ikke unnlate å følge Roll-Danielsen-konkursen tett. I en serie oppslag har vi belyst saken fra mange ulike vinkler. Bostyrets behandling er langt fra avsluttet. Derfor vil det komme mer. Ved siden av den formelle prosessen, er det riktig og nødvendig at pressen gjør egne undersøkelser og stiller kritiske spørsmål til aktørene.
I dette tilfellet har Adresseavisens dekning også vært basert på ikke offentliggjorte dokumenter. Her har det kommet frem opplysninger som har ført til at kontrollkomiteen i Sparebank1 SNM vil se nærmere på bankens rolle.
Terje Roll Danielsen forklarer selv at konkursen i stor grad skyldes at han kjøpte en betydelig aksjepost i Adresseavisen til en meget høy kurs. Alt med lånte midler.
De siste dagene har vi vist hvordan mange rundt Terje Roll Danielsen var involvert i saken. Det inkluderer Per Axel Koch. Han er konsernsjef i Polaris Media. Sjefredaktøren i Adresseavisen sitter også i konsernledelsen. Koch er også leder av Adresseavisens styre der sjefredaktøren møter og rapporterer. Han er dessuten styreleder i Sparebank1 SMN, som er en av de største eierne av Polaris Media.
Saken involverer også Kaare Gisvold, leder av Polaris Media-styret. Her møter også sjefredaktøren i Adresseavisen ofte. Saken involverer videre Finn Haugan. Han er sjef i Sparebank1 SMN, Adresseavisens bankforbindelse og, som følge av nettopp konkursen til Roll Danielsen, også en betydelig eier av mediekonsernet vårt.
De mange rollene som knytter seg til personene i denne saken er krevende for flere, også for redaksjonen i Adresseavisen. Dette forsterkes ytterligere når aktørene har ulik oppfatning av hva som er riktig beskrivelse av virkeligheten. Utfordringen blir særdeles krevende når vi sitter med kritiske spørsmål vi opplever ikke å få fullgode svar på, eller når vi får svar som spriker eller er ufullstendige.
For å kunne belyse denne saken godt, har vi vært nødt til å være ganske pågående og utholdende. Vi er alltid grundige med vår kildekontroll. Det har vi også vært i denne saken. Korrekte fakta er særlig viktig i sensitive saker.
Derfor er det avgjørende viktig at vi her i landet, gjennom lover, avtaler og vedtekter, har gitt sjefredaktøren et helt spesielt ansvar og vern, og at den redaksjonelle uavhengigheten har fått en beskyttelse som ingen andre virksomheter har overfor eiere, myndigheter og andre.
I spørsmål om publisering skal sjefredaktøren ha det hele og fulle ansvar. Når vi skriver om våre styreledere eller eierrepresentanter, er de derfor kilder og intervjuobjekter i vår journalistikk, på linje med andre vi skriver om.
For noen er dette en selvfølge, for andre kan det være vanskelig å forstå. Da Polaris Media for få år siden utformet sine vedtekter, ble den redaksjonelle uavhengighet formulert svært tydelig. Denne forpliktelsen kan ikke endres uten et overveldende flertall i en generalforsamling.
I tillegg har vedtektene sikret dette ved at et eget redaksjonelt råd kan legge ned veto mot endringer som svekker redaksjonens uavhengighet. Våre vedtekter kommer i forlengelsen av norsk lov, for få år siden fikk vi en egen lov om redaksjonell frihet.
Det er med dette som bakgrunn jeg som sjefredaktør har valgt å publisere detaljerte opplysninger om hva som skjedde da Terje Roll Danielsen ble storaksjonær i Adresseavisen. Jeg mener aksjekjøpet i ettertid fikk store følger, som det er av stor samfunnsmessig betydning å belyse. Det handler blant annet om store verdier og manges tap.
Vær varsom-plakaten har nå formuleringer som også sier at redaksjonene skal ha et kritisk blikk på egen virksomhet i sin nyhetsdekning.
Adresseavisen har i mange oppslag skrevet om det som skjedde høsten 2006 og senere. Vi er for tiden midt oppe i en omfattende endring av mediestrukturen her i landet, noe som berører de fleste større mediekonsernene. Derfor kan det i mange redaksjoner bli nødvendig med kritiske reportasjer rundt eget eierskap. I Medie-Norge har dette så langt ikke akkurat vært daglig kost.
Den siste ukes oppslag er en påminnelse om at styrelederne i medieselskapene har en svært krevende funksjon og oppgave. På den ene side skal de representere eierne på best mulig vis. På den annen side skal de sikre bedriftens interesser og stå som garantist for sjefredaktørens, og dermed redaksjonens, uavhengighet.
