PST forsvarer seg som best de kan, mens Forsvaret er på vikende front. Terrorhøringene nærmer seg det svakeste punkt: Politiet.
Hovedoppgaven til Politiets Sikkerhetstjeneste, PST, er å forhindre og forebygge terror. Det var ikke ressursene, og i hvert fall ikke regelverket, som forhindret registrering av Anders Behring Breivik. En registrering kunne muligens ha stoppe terroristen før han sprengte Høyblokka. Likevel ble ikke den tidligere PST-sjefen, Janne Kristiansen, tatt ned og parkert der hun hører hjemme under terrorhøringen i Stortinget i går ettermiddag.
Hysj-politiet var ikke på sporet, selv om de fikk gode tips.
Det er forskjell på storting og strafferett. Angrep kan være det beste forsvar. Stortinget er en langt enklere arena enn retten, særlig for en dreven forsvarsadvokat. Sjef for PST da bomben smalt og ungdommene ble skutt på Utøya, leverte i går ettermiddag svar som til forveksling minner om det hun tidligere har sagt, og som Gjørv-kommisjonen har plukket fra hverandre.
PST fanget ikke opp den største terroristen på norsk jord. Og etter at det verst tenkelig hadde skjedd, var etaten lammet av kaos og nesten uten styring. I mange timer var PST ute av stand til å sikre det de har ansvar for, som for eksempel myndighetspersoner. Det tok tid før Gro Harlem Brundtland ble beskyttet, selv om hun sto på terroristens hatliste.
Gårsdagens høring kan forkludre inntrykket av at PST ikke gjorde jobben de kunne ha gjort. Men konklusjonen ligger fast: Etaten sviktet, da det virkelig gjaldt. De fikk sporet, men fulgte det ikke. I en sterk sluttreplikk i går sa PST-sjefen som gikk av lenge før det smalt, Jørn Holme, at beredskapen må organiseres bedre og de viktigste folkene må ha trening. Han påpekte at sikkerhetspolitiet ble holdt utenfor sikringen av regjeringskvartalet, noe som fikk de fatale følgene.
Janne Kristiansen har gått av som PST-sjef, men på en forsnakkelse om etterretning i Pakistan, ikke på grunn av terroren. Både hun og Holme skryter av samarbeidet med Forsvarets etterretningstjeneste, men E-tjenesten gir så lite den kan i møte med Stortingets kontrollarbeid. Forsvaret ble tilnærmet frikjent av terrorgranskerne, og var under gårsdagens høring som en autoritær puddel. Til og med Martin Kolberg, tidligere statssekretær i Forsvarsdepartementet og regjeringens mann i kontrollarbeidet, syntes det ble for svakt forsvarsarbeid. «De gir et veikt inntrykk», påpekte han, ikke uten grunn.
Konklusjonene Direktoratet for sikkerhet og beredskap kunne gi kontrollkomiteen i går er som en oppskrift på ansvarsfraskrivelse. Ansvaret for beredskap og sikkerhet er strødd rundt på mange direktorater og departementer, med Statsministerens kontor som en overkikador. Konklusjonen Gjørv-kommisjonen trekker er at ansvaret pulveriseres.
Alle forsvarer seg og sitt. Kjell Magne Bondevik forsøkte i går å tegne et glansbilde av terrorforståelsen han og hans regjering hadde. Selv om han gikk av i 2005, seks år før det smalt, var det sentralt å poengtere at han og hans regjering hadde en «bevissthet om beredskap som var gradvis økende og høy».
Det virker rart å trekke Bondevik inn i dagens terrorprosess, dersom ikke hensikten er å skyve på ansvaret for den manglende beredskapen. Regjeringen, departementene og underliggende etater har mer enn nok av personer som kan stilles til ansvar.
Syndebukker, som tar ansvar de ikke har, er det ikke behov for.