Audun Lysbakken går i strupen på Fremskrittspartiet. Det er på høy tid. SV må i krigen for å hindre valgkatastrofe.
Når Lysbakken klinker til mot Fremskrittspartiet, slik han gjorde under SV-landsmøtet i går, sitter applausen løst. Da forstår SVerne hva som står på spill, og hva de risikerer å oppleve etter valget. Å peke på Frp som hovedmotstander kan fungere positivt for SV. Temperaturen stiger flere hakk med en gang, og forskjellene i politikken blir mer synlig.
Det er tydelig at Lysbakken nå ser Frp-angrepene som en mulighet til å få mer oppmerksomhet. Fløypartiene matcher hverandre som motstandere. Og kanskje kan kamp mot en større motstander bidra til å løfte SV.
Sånn sett er det på høy tid at Lysbakken går i angrep.
Noe av det merkelige med SV er at partiet ikke er sterkere preget av krisestemning. Siden Audun Lysbakken tok over som partileder for ett år siden, har det vært null oppgang å spore. Lysbakken selv mener at SV nå opplever en positiv tendens ute i landet. Han viser til hva han opplever når han reiser rundt, hvordan han og SV blir mottatt. Men hyggelige mennesker må ikke forveksles med sikre SV-velgere. Så langt har ikke meningsmålerne fanget opp noen ny tendens. Lysbakken fremstår heller ikke som noen profilert partileder, til tross for at han angivelig har drevet aktiv valgkampen i flere måneder allerede.
Lysbakken har to kort på hånden som kan bli gode. Det ene er at partiet er samlet. Politisk strid om EØS så vel som abortlov, sykehusstyring og skjenkepolitikk endrer ikke på det. Innstillingen er at man står skulder ved skulder under Audun Lysbakkens ledelse. Knapt noen er motivert for å drive politisk selvskading gjennom intern strid.
Det andre kortet, som Lysbakken er svært opptatt av, er velgerpotensialet. Meningsmålingene viser at SVs gamle velgere er svært lite lojale. Et stort antall av dem har satt seg på gjerdet. Det betyr at partiet har en stor gruppe som i det minste er SV-sympatisører, som kan tenkes å stemme på partiet. Dessverre for SV er det ingen selvfølge at de lar seg mobilisere på valgdagen.
Velgergrunnlaget bare forvitrer. Normalt slåss Arbeiderpartiet og SV om de samme velgerne. Når Ap står sterkt, svekker det gjerne SV. Men nå står både Ap og SV svakt. Meningsmålingene viser at deres viktigste velgergruppe, kvinner i offentlig sektor, skrumper inn. Det blir rett og slett ikke mange nok sosialdemokratiske kjernevelgerne å slåss om.
Audun Lysbakken lover nå at SV skal drive en valgkamp det virkelig gnistrer av. Innsatsen skal være større, jobbingen hardere og engasjementet sterkere enn noen gang. SV skal med andre ord mobilisere alle sine krefter og mer til. Akkurat som Kristin Halvorsen har gjort ved de to siste valgene, i et halsbrekkende tempo, dag og natt, med buss, fly og bil, over hele landet.
Uten at katastrofetallene ble avverget.