Terroren i Nord-Afrika er gammel. Det nye er at den nå berører land over hele kloden. Inkludert Norge.
Området nord for Sahara er ynglested for terrorister. Nå er de også en trussel for oss og resten av den vestlige verden. Bandelederen Mokhtar Belmokhtar fremstår som Osama Bin ladens ivrige lillebror.
Uansett om det er penger eller politikk som er terroristenes egentlige motiv for gisselaksjonen, henger dramaet sammen med fremveksten av den militante islamismen i regionen.
Terrorbølgen i denne delen av Afrika har pågått i årevis. Det er etablert fristeder i ustabile områder hvor kriminalitet, politikk og religion møtes til en blodig miks. De opererer på tvers av landegrensene, hvor det også er fri flyt av våpen. Mange peker på at den arabiske våren, ikke minst Gadhaffi-regimets fall i Libya, har bidratt til flere slike fristeder for terrorister. Angrepet på In Amenas-anlegget har internasjonale konsekvenser i en helt annen grad enn tidligere terroraksjoner i regionen. De «hellige krigernes» siste terror og drap har forandret situasjonen i regionen.
Mali var inntil kuppet i fjor et av de store demokratiske forbildene i Afrika. I kaoset som har fulgt har al-Qaida-tilknyttede grupper tatt kontroll over store deler av landet og truet landets legitime myndigheter. Sharia-lovgivning med massive menneskerettighetsbrudd, offentlige henrettelser og amputasjoner er blitt en del av dagliglivet i det nordlige Mali. Musikk er forbudt. Tilstanden minner om Talibans skrekkregime i Afghanistan.
Også i Algerie har det vært god grobunn for ekstremister. Et militærkupp i 1991, etter at islamske fundamentalister lå an til å vinne det første frie valget, ble starten på en ti år lang borgerkrig. Noen av grupperingene som deltok i borgerkrigen aksepterte aldri fredsavtalen i 2002. Det preger fremdeles Algerie. Landet, som har forsøkt å ikke bli involvert i konflikten i Mali, har dessuten åpnet luftrommet for franske krigsfly.
Regjeringen i Mali har bedt om Frankrikes hjelp for å drive tilbake de al-Qaida-beslektede gruppene. Tyskland, Belgia, Canada og Italia bidrar med støtte. Tsjad, Niger, Nigeria og Togo sender til sammen omkring 2500 soldater. EU skal sende en treningsstyrke. Frankrike har nå 1600 soldater i landet, flere er på vei. Etter noen dager med luftangrep forberedes nå en bakkeoffensiv.
Så langt har den rådende amerikanske oppfatningen vært at de militante islamistene må drives tilbake av afrikanske soldater, ikke amerikanske eller europeiske. Al-Qaida-tilknyttede grupper i denne regionen har ikke vært regnet som farlige med tanke på terrorangrep i Europa eller i USA. Nå er amerikanere, briter, nordmenn og japanere blant dem som er blitt ofre for terroren deres.
Amerikanerne driver målrettede drap på militante ledere i Pakistan, Jemen og Somalia for å knekke islamistiske opprørere. Men de har altså holdt en viss avstand til konflikten i Mali. Kanskje vil gisselaksjonen få amerikanerne til å forandre mening.
Krigen i Mali vil nå bli ett brennhett tema. Mange frykter Frankrike kan oppleve et nytt Afghanistan ved å involvere seg på bakken. Målet for intervensjonen og hvor lenge den skal vare er uklart. Men risikoen for at det kan gå veldig galt er stor.