De rødgrønne spiller sitt kanskje viktigste kort når Jonas Gahr Støre legger tyngden til for sykehusene.
Tradisjonelt er helse og omsorg politiske områder hvor Arbeiderpartiet scorer høyt. Velgerne har en tendens til å koble disse områdene til sosialdemokratisk trygghet. Men Høyre-bølgen og de rødgrønnes nedtur truer Arbeiderpartiets eierskap til disse viktige sakene.
En meningsmåling gjort for VG viser at Erna Solberg scorer høyere enn Jens Stoltenberg på fem av syv politikkområder, blant disse helse- og omsorgspolitikk. En tilsvarende måling gjort for NRK viser at 20 prosent av velgerne mener Ap har høyest troverdighet når det gjelder helsepolitikk, mens bare 15 prosent mener Høyre har det. Denne målingen er likevel ingen kjempegod nyhet for Ap, ettersom hele 49 prosent sier de ikke vet hvem som har den beste politikken.
Velgerne er lei av Jens og de rødgrønne. Høyre har svevd høyt på meningsmålinger i halvannet år. Og debatten de siste månedene viser at harde angrep på Høyres og de borgerliges svake punkter ikke er nok til å snu stemningen. Ap trenger ganske enkelt gode egne saker.
Jonas Gahr Støre har som helseminister et potensial som Ap nå akter å utnytte. Derfor kan for eksempel private mot offentlige helsetjenester løftes til å bli et viktig tema i valgkampen. Det la Støre et godt grunnlag for i sin tale til representanter fra hele Sykehus-Norge i går. På den ene siden er han pragmatisk, og peker på hvor viktig private innslag er i norsk helsevesen. På den annen side gjør han det klart at offentlige sykehus ikke skal utarmes av privat vekst. Slik finner han en praktisk balanse som virker tilforlatelig og fornuftig. Det nøytraliserer noe av opposisjonens angrep.
Tilsvarende tar han opp andre forslag ved organiseringen av sykehus som mange vil nikke til. Noen av dem har vært diskutert i årevis. At de nå løftes opp av helseministeren og settes inn i en sammenheng gir likevel inntrykk av Støre er handlekraftig. Og at hans ledelse er bra for norske sykehus.
Støre kan spille på sin personlige popularitet, derfor trenger han ikke å kjøre konfrontasjon eller lansere populistiske forslag. Han er allerede etablert som rett mann på rett plass. Det er gjennom sin litt upolitiske stil han har vunnet tillit. Derfor kan han være ganske nøktern i stilen og likevel oppfattes som offensiv. På samme måte som han var en suveren utenriksminister som «alle» hadde tillit til, skal han nå befeste en tilsvarende posisjon som helseminister. Det kan gi Ap et sårt tiltrengt sterkt eierskap til den viktige helsepolitikken.
Ulempen med denne strategien er at helsesektoren er et område hvor så mange har noe å klage på. Det kan være en trussel mot den teflonkappen Støre nyter godt av. Men foreløpig har han ikke tatt skade av å havne i et vanskeligere departement.
Helse-Jonas er nå Arbeiderpartiets håp.