De som klager på Trondheim kommunes tilbud om brukerstyrt personlig assistanse (BPA), får ofte medhold. Det tyder på at kommunen praktiserer ordningen for strengt.

Personer med nedsatt funksjonsevne kan ha rett på BPA. Det innebærer at det er brukeren selv som organiserer og leder arbeidet assistentene utfører. Målet er at brukerne kan ha et aktivt og mest mulig uavhengig liv.

I Trondheim var det i april 157 brukere med vedtak om BPA. I en orientering til formannskapet skriver kommunedirektøren at de mottok i alt 62 klager på BPA-vedtak i perioden 2015-2021. I fire av disse sakene gjorde kommunen om på vedtaket etter egen vurdering. I 30 av sakene grep Statsforvalteren inn, enten ved å gjøre om vedtakene eller å oppheve dem.

Over halvparten av klagene endte dermed med at vedtakene ble omgjort eller sendt tilbake til ny behandling. Statsforvalteren påpeker at antallet timer som innvilges til BPA i Trondheim er «begrenset», og i mange saker kun dekker primære behov. Da blir det for få timer til å gi livet innhold og kvalitet. I en oppsummering av klagesakene, mener Statsforvalteren at Trondheim kommune er streng og tilbakeholden i sine vurderinger.

Alle bør ha rett og mulighet til å styre sin egen hverdag i størst mulig grad. Da BPA ble rettighetsfestet i 2015, var det nettopp for å komme FN-konvensjonen for mennesker med funksjonsnedsettelser bedre i møte.

Samtidig er det krevende for kommunene å balansere tjenestetilbudet. En rapport fra Kommunens interesseorganisasjon (KS) fra 2021, viser at antall timer per bruker i BPA har økt betydelig. KS beskriver en spenning mellom det å fremme uavhengighet og brukerstyring, og samtidig sikre likhet for brukere både innenfor og utenfor ordningen.

Klagesakene tyder på at Trondheim praktiserer BPA-ordningen for strengt. Når saken skal diskuteres i formannskapet til uka, er det ikke nok å rette pekefingeren mot administrasjonen. Politikerne har ansvar for å bevilge nok penger til å følge opp rettigheter de selv har gitt brukerne.