Det er med bekymring jeg mottar tilbakemeldinger og leser innlegg om at idretten er blitt for kostbar for mange familier. Idretten kan skape glede og bidra til å skape fellesskap, mestringsfølelse og tilhørighet for mange barn og unge. De som stiller opp frivillig idrettslagene som trenere, lagledere, instruktører gjør en fantastisk innsats.
De siste årene har idrettslagene blitt pålagt endringer som krever at det legges ned mer tid og ressurser for å drive idrett. Endringene skyldes skjerpende krav til kompetanse, anlegg og rapportering. Ofte er begrunnelse for disse endringene velbegrunnede og fornuftige, men de fører likevel til at det blir mer ressurskrevende å organisere idretten.
Er idretten egentlig for alle?
Selv om det offentlige bidraget har økt noe i kronebeløp, utgjør det for vårt idrettslag og mange andre en mindre andel av inntektene enn tidligere.
Hoveddelen av kostnadene for kompetanseheving, nye anlegg og rapporteringskrav dekkes av idrettslagene, og medlemmene i idrettslagene. Dette betyr at vi som idrettslag må ta hensyn til alternativkostnadene – hva vi alternativt kunne ha brukt ressursene på, og hvilken nytte det ville ha hatt for samfunnet.
Sponsorenes bidrag har ikke økt vesentlig de siste årene. Tvert imot har noen sponsorer flyttet ressursene til større arrangementer, som ski-VM, eller spissede anlegg som får mer oppmerksomhet i media og blant forbrukerne.
Vi forstår at det å bytte fotballdekke for ti millioner kroner i Buvik idrettslag, eller Skaun Ballklubb har begrenset nyhetsverdi utenfor lokalavisen. Men for svært mange barn bidrar disse næranleggene til aktivitet og inkludering. Selv om vi er heldige som har lokale bedrifter som bidrar med ressurser og kompetanse, har mange av disse begrensede muligheter for å øke sine bidrag.
Resultatet er at kostnadene for de økte kravene til idrettslagene i stor grad belastes medlemmene. En større forståelse for at store arrangementer og spesifikke anlegg kan omfordele både offentlige og private midler bort fra breddeidretten, er nødvendig.
Økt oppmerksomhet fra folkevalgte, offentlige beslutningstakere og store sponsorer i regionen kan bidra til å holde kostnadene for deltakelse i idrettslag så lave som mulig.
Også i denne sammenhengen kan det å være bevisst på alternativkostnadene være hensiktsmessig. Dette betyr å vurdere hva vi kunne ha oppnådd med de samme ressursene hvis de ble brukt annerledes.
Idretten skal være for alle barn
Selv om vi forstår viktigheten av store arrangementer og spesifikke anlegg, er det likevel viktig å balansere disse investeringene med hensynet til hva som kunne oppnås på andre områder.
Å finne denne balansen er en utfordring, men det er nødvendig for å sikre at idretten forblir tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn.
Det vi jobber med i vårt styre er å holde kostnadene lavest mulig for flest mulig i idretten. Vi tar ned kostnadene der vi kan, og tenker alltid på om det virkelig er nødvendig å bruke penger.
Samtidig jobber vi for å få mest mulig støtte fra våre sponsorer, og vi setter utrolig pris på deres bidrag. Uten dem hadde det vært enda flere barn og unge som falt utenfor idretten.
Jeg oppfordrer alle til å reflektere og dele tanker om hvordan vi kan bidra til å sikre at idretten forblir tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn. Dette er ikke bare et ansvar for idrettslagene selv, men for samfunnet som helhet.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!