Min valgkampsak

I 2013 vedtok Trondheim kommune at fartsputer skulle være foretrukket fartsreduserende tiltak i buss-traseene i byen. Tidligere i år opphevet formannskapet dette vedtaket, til vår store sorg. Fartsputer er et godt redskap for å sørge for lavere fart i 30 og 40 soner (og av og til i 50 soner). Under to forutsetninger; at de er tydelig merket både med skilt og i veibanen, og at de er riktig utformet.

Putene er utformet slik at bussens forhjul akkurat passerer puten på hver side, slik at vi unngår et ubehagelig hopp og sprett. Fordelen med putene er at busser, utrykningskjøretøy og annen nyttetransport stort sett kan opprettholde riktig fart i gjeldende fartsgrense, mens de fleste privatbiler må senke farten litt for å unngå ubehagelig kjøring. De sikrer at bussen har god fremkommelighet uten at det blir ubehagelig for passasjerene og helseproblemer for sjåførene.

Det man nå anlegger er vanlige fartshumper. De har liten fartsreduserende effekt på privatbiler. Bilene kan fint kjøre over disse humpene i 50–60 km/t uten noen problemer. Men bussen derimot må ned imot 20 km/t for å passere disse humpene uten ubehag for passasjerer og sjåfører. Fartshumper medfører mye dårligere fremkommelighet for kollektivtrafikken, og også for store utrykningskjøretøy.

Linje 11, som blir kjørt med leddbuss, må helt ned i gangfart for å komme over disse nye fartshumpene. Vi opplever også at bilistene blir utålmodige når de ligger bak oss, og derfor foretar ganske farlige forbikjøringer. Det er ikke god trafikksikkerhet. Det samme gjelder forskjellige typer sykelister. Noen av dem passerer oss både på innsiden og utsiden. Et annet poeng er at det selvsagt er vesentlig flere privatbiler på veien enn busser, så det blir litt merkelig at det er bussene som må redusere hastigheten, men de store flertallet kjøretøy kan kjøre omtrent så fort de vil.

Det er riktig at noen av de nye El-bilene har større avstand mellom hjulene, slik at de blir mindre hindret av putene. Men disse bilene blir heller ikke sinket noe av de vanlige humpene. Det samme gjelder motorsyklister. Det finnes selvsagt bedre løsninger enn fartsputer. Det mest effektive virkemiddelet er kanskje strekningsmålinger av farten med laser og fotobokser, slik som man bl.a. bruker i tunneler. Men fartsputer er det nest beste alternativet.

Så nå trenger vi noen politikere som greier å se helheten, sikkerhet for myke trafikanter og fremkommelighet for bussen. Hvor finner jeg noen slike som kan få min stemme?