I dag må Fremskrittspartiets tapte bompengeslag kompenseres. Bare full fart på veibyggingen er godt nok.
I dag står det store bompengeslaget på Sundvollen. Det vil si, Frps forhandlere må presse maksimalt ut av den borgerlige forpliktelsen i samarbeidsavtalen om å redusere bompengeandelen i nye veiprosjekter. De kommer etter alt å dømme til å få lite gratis fra Høyre.
For Høyre fremstår saken som enkel. Ved å fortsette å innkassere milliarder i bompenger, er det mulig å holde tempoet oppe når det gjelder veibygging. På toppen av dette skal ny finansiering bidra til å bygge raskere. Og kanskje billigere. Men hele nøkkelen til å innfri løftet om å satse mye mer på vei enn den rødgrønne regjeringen hviler på det faktum at bompengene fortsetter å strømme inn i statskassen.
For Frp er det mer komplisert. De borgerlige partiene har forpliktet seg til å redusere andelen bompenger i nye prosjekter. Men det er bare Frp som har en klar vilje til å gjennomføre mer enn et absolutt minimum av denne forpliktelsen. Derfor er det Frp som må slåss for å definere så mange prosjekter som mulig som «nye». Og det er Frp som må slåss for å få bompengeandelen ned så mye at det monner.
Samtidig er det slik at lavere bompengeinntekter er en direkte trussel mot finansieringen av nye veier. Det er derfor pragmatiske Frp-politikere har stemt - subsidiært - for bompenger lokalt. Det har kort og godt vært eneste mulighet til å få i gang veibyggingen. I 2010 kostet denne pragmatismen Os-ordfører Terje Søviknes en plass i Frps sentralstyre. På samme landsmøte ble det fremmet forslag om at politikere som stemmer for bompenger kunne bli ekskludert. Forslaget ble nedstemt, men det forteller litt om den politiske stemningen.
Derfor er det avgjørende for Frp at man oppnår noen innrømmelser på bompengesiden. Frps argument er at bompenger er finansiering som ligger utenfor handlingsregelen. Derfor kan også et statlig utbyggingsselskap finansieres på utsiden av handlingsregelen.
Et slikt selskap vil kunne bygge ut veier, og jernbane, for den del, på en mer effektiv måte. Høyre og Frp er enige om at et slikt selskap skal etableres. Frps idé er å følge modellen til Avinor. Mens Avinor har gode inntekter gjennom flyplassavgifter, tax-freesalg, og så videre, vil et veiselskap i utgangspunktet ikke ha noen åpenbare inntekter. En mulig vei å gå, som Frp går inn for, er å øremerke bilrelaterte avgifter til selskapet. Det kan også hente inntekter gjennom bompenger. Selskapet må i alle fall tilføres kapital. Dessuten trenger det statlige garantier slik at det kan reise lånekapital til veibygging, slik at lønnsomme investeringer i vei kan skje uten årlige vedtak gjennom statsbudsjettet. Og trolig vil det bli slik at staten skal kunne ta ut utbytte.
Frps nederlag på bompenger kan ikke «repareres», til det er det altfor tydelig. Full fart på veibyggingen kan bli et lite plaster på såret.