Erna Solberg skriver historie med landets blåeste regjering. Men Høyre vil garantert savne Venstre og KrF innenfor regjeringskontorene.
Den største vinneren etter første runde med regjeringsforhandlinger er utvilsomt Frp-leder Siv Jensen. Hun kan markere en ny milepæl i det langsiktige arbeidet for å gi partiet makt og innflytelse. Hun har bevist at Frp er i stand til å gi for å få. Hun har klart å bidra til å bygge et tillitsforhold overfor Venstre og Kristelig Folkeparti, noe som innebærer at mindretallsregjeringen har sikret seg flertall i Stortinget. Så har hun også betalt en høy pris, politisk.
Helt inn i den siste timen før gårsdagens pressekonferanse klarte de fire partiene å holde hemmelig hva de var blitt enige om. Det vitner om at partiene har valgt å stole på hverandre og klart å bygge tillit. De skriftlige avtalene som ble underskrevet i går viser også at de har gått inn i - og funnet kompromisser i - mange av de tyngste og viktigste sakene.
Men resultatet etter tolv dager med såkalte sonderinger er altså at både Kristelig Folkeparti og Venstre sier nei takk til å gå med i regjering. Både Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide avviser å peke på en enkelt sak eller årsak til at de velger å holde seg i Stortinget. Begge har hele veien understreket at det er helheten og de politiske sakene som er avgjørende.
Det de kunne legge på bordet i går kveld viser at det også handler om strategi og om taktiske vurderinger.–Det hjelper ikke å vinne erklæringer, man skal vinne hverdagene også, sa Trine Skei Grande. Det er ingen tvil om at andre småpartiers erfaringer med å bli skviset i regjering skremmer.
Den politiske fordelen ved å stå utenfor er åpenbar. De to sentrumspartiene slipper å knytte seg for sterkt til Frp. Da slipper de kanskje også å forsvare de mer rabiate utspillene som måtte komme fra enkeltpolitikere. På den annen side kan det oppfattes som hyklersk å hjelpe Frp til makten, og dessuten gi partiet økt politisk innflytelse ved å la være å ta regjeringsansvar. Men en slik avveining holdt både Hareide og Skei Grande seg langt unna i går.
Kanskje kunne ikke all verdens politiske gjennomslag i enkeltsaker fått Venstre og KrF inn i Erna Solbergs regjering. Men de fire partiene er nærmere hverandre enn noen gang. Det gir teoretisk en mulighet for at Venstre og KrF kan tre inn i regjeringen senere. Avtalen de signerte i går rommer samarbeids- og konsultasjonsordninger som sikrer at den tette kontakten skal fortsette. Men det er ikke mindre sannsynlig at de to partiene faktisk mener alvor med ønsket om å trekke mer politikk tilbake til Stortinget, slik de kan med en mindretallsregjering.
Med Stortinget som en mer sentral politisk arena får småpartiene en langt bedre mulighet til å markere sin egen politikk og en selvstendig profil. Samtidig øker det risikoen for at det brede ikke-sosialistiske samarbeidet, som det nå heter, utsettes for slitasje og brottsjøer.
Derfor er det nok et skår i gleden for Erna Solberg og hennes partifeller at de to småpartiene velger å friste lykken i Stortinget.