Bare 39 prosent av norske skoler har hatt beredskapsøvelser

De siste årenes attentater har fått politiet til å be norske skoler skjerpe sikkerheten.

I november 2012 øvde politi, brannvesen og ambulansetjeneste på «skyting pågår» på en skole.   Foto: Hans O. Torgersen

Saken oppdateres.

Torsdag skjedde det igjen, da en 21 år attentatmann drepte en kontaktlærer og en elev med sved på Kronan skole i den svenske byen Trollhättan.

I Norge er det politiet og Kunnskapsdepartementet som samarbeider om beredskapen ved skolene. Det er hovedsakelig kommunene som skoleeiere som har det endelige anvaret for sikkerheten, skriver Aftenposten.

Samarbeidet mellom politiet og Kunnskapsdepartementet ble innledet i 2009 etter at ni studenter og en lærer ble drept i skyting på en skole i Kauhajoki i Finland.

Har laget undervisningsopplegg

I kjølvannet av 22. juli og skoleskytingen på Sandy Hook Elementary School i Connecticut i USA før jul i 2012, ble det utviklet en veileder som inneholdt nye strakstiltak mot alvorlige skolehendelser.

Da hadde en undersøkelse nylig vist at 67 prosent av skolene i Norge har laget beredskapsplaner.

Formålet var ifølge Politidirektoratet å ansvarliggjøre både politi, kommuner, barnehage- og skoleledelse, samt høyskoler og Universiteter.

Veilederen ble distribuert i 2014 sammen med et nytt undervisningsopplegg der politiet er pålagt å gjennomføre møter med alle skoler og barnehager. Politiet skal dessuten hjelpe utdanningsinstitusjonene med å utarbeide sine beredskapsplaner.

Øver ikke med barn

Eksempler på planer omfatter blant annet varsling og hvordan barn skal beskyttes og tas hånd om underveis, og oppfølging og informasjon i etterkant.

Skoleledelsen skal sørge for at de ansatte kjenner til planen, og dessuten skal det øves.

-  Vi har anbefalt at man ikke tar det med barna, sier Norun Eide, sikkerhetsansvarlig i Utdanningsdirektoratet, til NTB.

Årsaken er at det å øve på at noen kan angripe barna med kniv eller skytevåpen naturlig nok kan skremme de små. I stedet skal de ansatte øve, enten ved rollespill eller såkalte skrivebordsøvelser, hvor man gjennomgår og diskuterer beredskapsplanen.

- Øvelse betyr ikke at man er beredt

- Vi har de siste årene opplevd økt bevissthet rundt det å ha beredskapsplaner og øvelser på norske skoler. Det har vært et godt samarbeid med utdanningsetaten for å tilrettelegge og bevisstgjøre. Vårt inntrykk er at stadig flere øver jevnlig, sier seksjonssjef Astrid Borge i Politidirektoratet til Aftenposten via sin pressevakt.

I en undersøkelse fra Utdanningsdirektoratet fra i fjor høst svarte ledelsen ved 79 prosent av skolene at de hadde laget beredskapsplaner eller oppdatert dem de siste tre årene. Bare 39 prosent sa de hadde hatt øvelser.

- 39 prosent som har gjennomført øvelser – det er et for lavt tall. Det gunstigste ville vært om alle skoler hadde gjennomført en beredskapsøvelse, sier beredskapsforsker og førsteamanuensis Bjørn Ivar Kruke ved Universitetet i Stavanger til Aftenposten.

- Men samtidig er det ikke sånn at det å ha gjennomført en øvelse betyr at man er beredt. For det er ikke sikkert de rette personene har vært med på øvelsen. Kjernegruppen er barnehageansatte og lærerne som har ansvar for barna når ting skjer. Valgene de gjør i de kritiske sekundene og minuttene etter at en hendelse har inntruffet, er avgjørende for å redusere konsekvensene av hendelsen.Det holder altså ikke bare å øve, men noen må også vurdere relevansen til øvelsen, sier han videre.

Oslo og Akershus øver klart mest

Han har selv vært med på å lage beredskapsveilederen til skoler og barnehager ved alvorlige hendelser. Til Stavanger Aftenblad sier han at lærerne er for dårlig forberedt på alvorlige hendelser. Grunnen er at signalene fra myndighetene ikke er konkrete nok til at barnehagestyrer eller rektor kan skrive en konkret plan for sine ansatte som grunnlag for relevante beredskapsøvelser, mener han.

Undersøkelsen til Utdanningsdirektoratet viste videre at det er store forskjeller mellom landsdelene. Oslo- og Akershus og Midt- og Nord-Norge har den høyeste andelen skoler som har hatt møte med politiet om alvorlige skolehendelser i løpet av de tre siste årene.

65 prosent av skolene i Oslo og Akershus har hatt øvelser, mens det tilsvarende tallet er 32 til 37 prosent for de andre landsdelene.

Utdanningsdirektoratet har i høst sendt ut en ny undersøkelse for å finne ut hvor langt skolene har kommet med å oppdaterer planene sine, skriver NTB.

Skolene har selv ansvaret

- Ansvaret ligger på kommunene, vår rolle er å veilede og informere om ansvaret, sier Norun Eide i Utdanningsdirektoratet til NTB.

Hva en beredskapssak skal inneholde, varierer fra skole til skole.

- Noen har mange bygg, andre bare ett. Noen har callinganlegg, andre ikke. Du må se hvordan tilstanden er og vurdere hver enkelt virksomhet, sier Eide.

På forsiden nå