Dette er prosjektene som fikk byggeskikkpris i Trondheim

Et kvartal på Kalvskinnet og eksperimentboligene på Svarlamon, fikk pris og heder for byggeskikk fredag.

Utad ser de ut som før, innad som universitetsbygg. Bygget henvender seg ut mot plassen, og oppfordrer til at uterommet benyttes aktivt. Juryen sier de håper å få oppleve konserter i disse amfiene på et tidspunkt.  Foto: Carl-Erik Eriksson/Trondheim kommune

Saken oppdateres.

Prosjektet som vant selve byggeskikkprisen 2018, var tilpasningsprosjektet Lysholmbygget, som ligger i et kvartal på Kalvskinnet.

Ordfører Rita Ottervik delte ut prisen i Rådhussalen i Trondheim folkebibliotek. Hun ga også hedrende omtale til eksperimentboligene på Svartlamon.

Juryen sier i sin begrunnelse at Lysholm-prosjektet, som Bergersen Arkitekter har stått for, har vist evne til å løse en krevende oppgave. Det tilpasser seg en historisk situasjon i Midtbyen, og skaper et spennende møte mellom nytt og gammelt. Kvartalet på Kalvskinnet huset tidligere E. C. Dahls bryggeri (tiltakshaver i dag er E.C Dahls Eiendom), og før det hadde familien Lysholm akevittproduksjon på stedet.

Nybygget er bygd i en bakgård, omringet av gamle, verneverdige bygninger fra 1700-tallet. Men i midten er det moderne og høyt under taket.  Foto: Terje Svaan

 

Les historien om mannen som fant 150 år gammel Trondhjems-akevitt i sin farfars spritkjeller, og om han som ville grått om han kunne smakt dem.

I senere tid har bygningene blitt brukt av HiST som campus for ingeniørutdanningen. I fusjonen med NTNU ble det avklart at lærerutdanningen skulle få sin campus her.

Juryen sier at grepet som er gjort viser at det er mulig å få til god byutvikling ved å ta vare på historiske elementer, tilføre nye, skape nye uterom og samtidig tilpasse seg byens struktur i form og høyder. Også navnene fra den gang føres videre: Brygghuset, Fyrhuset, Kjelhuset og Malteriet.

Inngangene til de ulike etasjene er pyntet med hjerner. Her er menneskehjernen. Ifølge døra veier hjernen til et spebarn 350 gram. Et voksent menneske har en hjerne på 1400 gram. Og lurer du på vekten til andre hjerner, er det bare å ta seg en studietur på Kalvskinnet når de åpner.   Foto: Terje Svaan

 

Håper på konsert

Utvendig fremstår de historiske bygningene i hovedsak som før, mens de innvendig er bygget om og modernisert slik at de fungerer som et moderne universitetsbygg.

Bygget henvender seg ut mot plassen, og oppfordrer til at uterommet benyttes aktivt. Juryen sier de håper å få oppleve konserter i disse amfiene på et tidspunkt.

LES OGSÅ: Studentboliger vant byggeskikkpris

Juryen framholder videre at prosjektet er gjennomarbeidet og oser kvalitet på alle nivåer. Det er vist et samfunnsansvar gjennom smarte og bevisste valg av byplangrep, formgivning av bygg og uterom, materialer, program og organisering. Juryen mener at prosjektet har en størrelse og betydning som bidrar svært positivt i utviklingen av Midtbyen.

Campussjef Merete Kvidal, NTNU og nestleder for institutt for lærerutdanning Ingfrid Thowsen i det nye bygget da Adresseavisen var på besøk i desember i fjor. 

 

LES OGSÅ: Ladekaia fikk gjev pris

Beboerne størst rolle

Hedrende omtale får eksperimentboligene på Svartlamon, utført av Nøysom arkitekter og med Svartlamon boligstiftelse som tiltakshaver.

LES OGSÅ: Scandic Svartlamon? Nei, takk

Juryen sier at arkitektene har valgt en eksperimentell tilnærming til boligprosjektering, hvor beboerne selv har hatt den største rollen i planleggingen og byggingen av sine egne boliger. Årsaken til at det var mulig, var den spesielle reguleringa av Svartlamon som byøkologisk forsøksområde, og tomta som eksperimentell byggetomt.

Juryen sier at de fem selvbygde eksperimentboligene utfordrer oppfatningen om at bærekraftig boligarkitektur kun handler om å redusere energibruk og klimagassutslipp. I stedet for å se de framtidige beboerne som passive brukere, har arkitektene gjennom å legge til rette for aktiv deltakelse i planleggingen og byggingen av boligene, ønsket å stimulere til en nøysom ressursbruk, kreativt gjenbruk og tilpassede løsninger.

På Svartlamon speiler husene sine eiere. Gjenbruk preger husenes fasader og interiør. Alt fra et gammelt scenegulv til europaller, kjøkkeninnredninger fra 1970-tallet, en ribbevegg, bølgeblikk fra en låve på Ranheim.  Foto: Carl-Erik Eriksson/Trondheim kommune

Bygget på dugnad

Arkitektene har utarbeidet et enkelt konsept bestående av fem rekkehus og et felleshus, med et tydelig arkitektonisk uttrykk, som kan tilpasses og bygges selv av de fremtidige beboerne. Resultatet er fem unike boliger bygget på dugnad av og for sine fremtidige beboere, der gjenbruk av materialer og egeninnsats holder byggeprisen nede. Juryen mener at boligenes styrke er at de gjenspeiler beboerne, og at hvert enkelt rekkehus har fått sin kvalitet og særpreg gjennom de løsningene som er valgt i alt fra fasader, detaljering og til planløsning som er spesialtilpasset beboernes behov.

Gjenbruk preger husenes fasader og interiør. Alt fra et gammelt scenegulv til europaller, kjøkkeninnredninger fra 1970-tallet, en ribbevegg, bølgeblikk fra en låve på Ranheim, og vinduer og dører fra diverse rivnings- og ombyggingsprosjekter i Trondheim har fått nytt liv i prosjektet.

På forsiden nå