1960-tallet med riving og fornying

Trondheim i endring

Farvel, Gamle Trondhjem... For siste gang ble dørene til Gamle Trondhjem - «Gamla» - i Kongens gate 22 lukket for gjester som ønsket en øl, en middag - eller en dans om kvelden. Gamla ble grunnlagt i 1923, og var en av Trondheims største og mest populære restauranter. Siste innehaver var Inger Farum. Spareskillingsbanken kjøpte gården i 1965. (Adresseavisen 1. mars 1965) Foto: Adresseavisens arkiv  

Saneringen i Strandveien var nesten fullført, bare nummer 12 og 14 sto igjen, og nye husrom for beboerne var også omtrent i boks. Området var regulert til industri. Saneringen var blitt skjøvet til side p.g.a. alt arbeid i forbindelse med den nye Byåsveien og ordninger for folk som også der måtte flytte. (Adresseavisen 5. mars 1965) Foto: Adresseavisens arkiv  

Erling Skakkes gate 1b - forbudt som bolig for mennesker! Seks-sju husstander hadde sine hjem i denne kommunale bygningen. Helserådet påla snarlig fraflytting, og bygningsrådet fattet vedtak om riving. Bildet fra gårdsplassen sier sitt, det var faktisk fare for sammenstyrtning. (Adresseavisen 12. mars 1965) Foto: Adresseavisens arkiv  

Musikkpaviljongen i Lademoen park (Lamoparken) ble fjernet. Den hadde i mange år bare vært tumleplass for barn og ungdom, med ødeleggelser og hærverk, - ingen pryd for strøket. (Adresseavisen 12. mai 1965) Foto: Adresseavisens arkiv  

Harmonien-tomta på Torvet ryddes. Den hadde ligget ubebygd i nesten 25 år, etter at det store trepaleet Harmonien brant ned i 1942. Tyskerne bygde imidlertid et stort garasjeanlegg som vi ser restene av her. Rivinga av det seiglivede anlegget tok sin tid – før arbeidet med det omdiskuterte nybygget til forsikringsselskapet Forenede Liv kunne starte. (Adresseavisen 24. juni 1965) Foto: Adresseavisens arkiv  

Trondheim kommune rev flere gamle gårder på vestsiden av Krambugata fordi husene var i dårlig stand. Et større felt av middelaldersk bygrunn ble dermed lagt åpen. I og med at Kaupmannastræte gikk like ved, og strøket også lå mellom Klemenskirken (ved Lilletorget) og Olavskirken (under brannstasjonen), måtte den historiske grunnen undersøkes før ny bygging. (Adresseavisen 6. oktober 1965) Foto: Adresseavisens arkiv  

Det var like før utgravingsarbeidene begynte på Harmonien-tomta på Torvet. Det svære garasjeanlegget som tyskerne hadde bygd her, var endelig borte. Paleet Harmonien var eid av Klubselskabet Harmonien da det brant ned i 1942. (Adresseavisen 21. mars 1966) Foto: Adresseavisens arkiv  

Fra bunnen av byggetomta i Harmonien-kvadranten. Bulldozerne rotet frem mye rart. General Cicignon la (etter bybrannen i 1681) sitt nye sentrum - Torvet - i utkantstrøk, men det hadde vært bebyggelse her fra sen middelalder. Det skulle bl.a. ha gått en gammel gate på skrå over den senere Harmonien-tomta. (Adresseavisen 13. april 1966) Foto: Adresseavisens arkiv  

Ilevollen 13 og Bergsli gate 1 i Ila skulle bort – og det gikk hardt ut over nabolaget. En bulldozer puffet nærmest Ilevollen 13 overende. Skomakeren i kjelleren rakk så vidt å flytte ut, og da huset falt, ramlet deler så hardt mot bakgårdsveggen der Ila Parfymeri holdt til, at glasshyller og parfymeflasker knustes. (Adresseavisen 28. mai 1966) Foto: Adresseavisens arkiv  

Utgravning av Harmonien-tomta på Torvet gikk etter planen. Her har man nådd langt nok ned til at fundamentarbeidet kunne starte. (Adresseavisen 2. september 1966) Foto: Adresseavisens arkiv 

Den gamle fiskhallen i Ravnkloa var revet, og på tomta skulle det reises ny – som skulle stå ferdig til jul 1966. Til venstre ser vi den provisoriske fiskhallen der 20 fiskhandlere skulle ha tilhold i ventetiden. (Adresseavisen 14. september 1966) Foto: Adresseavisens arkiv  

Trondheim manglet ikke saneringsmodne kvartaler. En ny saneringslov var i kjømda, og debatten kom opp om lovutkastet ville redusere private eieres råderett over eiendommene sine. Olav Tryggvasons gate i bakgrunnen. (Adresseavisen 29. oktober 1966) Foto: Adresseavisens arkiv  

En gammel toetasjes gård på sørsida av Erling Skakkes gate, mellom Kjøpmannsgata og St. Jørgensveita, så sine siste dager. Både hovedgården og bakbygningene var for dårlige, og også for dyre å reparere. Her bodde mange familier, som nå var skaffet annet husrom. (Adresseavisen 7. februar 1967) Foto: Adresseavisens arkiv  

Flere hus ble foreslått kondemnert etter brannen i Brattørveita vinteren 1966. Men kommunen eide bare ett hus (nr. 19), og derfor gikk det trått med rivinga. Man forberedte ekspropriasjon av en del andre eiendommer for å anlegge «åpen plass». (Adresseavisen 23. februar 1967) Foto: Adresseavisens arkiv  

Gammel bebyggelse på «EPA-tomta» i Olav Tryggvasons gate forsvinner. Alle husene vi ser på bildet skulle bort for å gi plass til byens første stormagasin, et «supermarked med alt fra sikkerhetsnåler til møbler». Det var beregnet ferdig innen utgangen av 1969. (Adresseavisen 25. februar 1967) Foto: Adresseavisens arkiv  

Trondhjems Jernindustri fikk fjernet nesten 100 år gamle «uverdige menneskeboliger» på Øvre Bakklandet. De to tømmerhusene med et areal på 24x12 meter, skulle bli parkeringsplass til ansattes biler. (Adresseavisen 31. mars 1967) Foto: Adresseavisens arkiv  

På Kongsgården/Marinen-området ble det revet gamle bygninger fra 1807-1810. De fire gamle magasinene som ble brukt av Forsvaret til oppbevaring av materiell og utstyr, ble det ikke funnet noe historisk interessant ved... Nå skulle det anlegges parkområde. (Adresseavisen 27. juni 1967) Foto: Adresseavisens arkiv  

På Verftstomta var den gamle, ildrøde bygningen like inntil Bakke bru blitt «bygd omhyggelig ned», etasje for etasje, og det nakne skjelettet av et byggverk fortalte om en «kropp» som så sine siste dager. Ingen avgjørelse var tatt om tomtas fremtid. (Adresseavisen 27. juni 1967) Foto: Adresseavisens arkiv 

«EPA-tomta». Denne gang var det gården på hjørnet Jomfrugata-Olav Tryggvasons gate (langs Jomfrugata) som skulle bort, til fordel for stormagasinet EPA. Enda lå Trondhjems Cementstøberi og Entreprenørforretnings kontorer i bygget langs Olav Tryggvasons gate. (Adresseavisen 12. september 1967) Foto: Adresseavisens arkiv  

Datidens «Byhaven» - altså EPA – var i startgropa. Her er det Trondhjems Cementstøberi og Entreprenørforretning, som måtte til pers med riving. De hadde da allerede flyttet til Sluppen. (Adresseavisen 16. januar 1968) Foto: Adresseavisens arkiv  

Elgeseter gate 56, «den siste av gårdene som skulle fjernes på grunn av utvidelsen av Holtermannsveien» skrev Adresseavisen - den gang... Ei stor jernkule gjorde jobben, med hjelp fra Vinjes kranbil. Til slutt var bare steinhaugen igjen der «Årsethgården» hadde stått. (Adresseavisen 12. juni 1968) Foto: Adresseavisens arkiv  

Håkon Jarls gate 2 og 4 ved Elgeseter bru, gårder fra 1880-tallet, lå i ruiner. Nr. 2 var tidligere lokaler for Elgeseter postkontor. Her skulle kjøpmann Mos Kahn og disponent Klein reise et moderne hybelhus med butikker i 1. etasje – og med postkontor inn i nye lokaler. (Adresseavisen 28. juni 1968) Foto: Adresseavisens arkiv  

Den over 100 år gamle bygningen til Trondhjems Asylselskab på Kalvskinnet/Leüthenhaven hadde gjort sin gjerning. Trondhjems Asylselskab representerte noe helt nytt da det kom på midten av 1800-tallet. Asylene var den tids barnehager, og Trondheim hadde den gang tre jevngamle slike: Kalvskinnet, Bakklandet og Ila. Da Rutebilstasjonen kom til Leüthenhaven, ble institusjonen liggende som en isolert øy midt i trafikkområdet. Her skulle det nå bli bussramper. (Adresseavisen 14. september 1968) Foto: Adresseavisens arkiv  

To gårder sto for fall i byens nye forretningsstrøk - Torvkvartalet - på sørsiden av Kongens gate, mellom Torvet og Prinsens gate. «Fotograf Skjevlos gård» (nr. 11) - der Trondhjems Farvehandel flyttet inn i 1927 - og «Kvarter Stenseth» (nr. 13), der fanejunker Stenseth drev med assuranse (han pleide å sitte på den tidligere høye stentrappen utenfor gården og «nyte sin aftenspipe»). Trønderheimen bak. (Adresseavisen 18. september 1968) Foto: Adresseavisens arkiv  

Sjømannshjemmets hotell i Thomas Angells gate 12b ble skadet i brann i 1968 og skulle bort til fordel for et nytt og tidsmessig hotellbygg. Murbygningen var fra før første verdenskrig. (Adresseavisen 24. desember 1968) Foto: Adresseavisens arkiv  

Nordre gate 10, også kalt Islandsgården (etter en tidligere eier) og senere Husbygården (etter tobakksforretningen som lenge lå der). Firmaet Arne Rønning hadde kjøpt gården for å rive og bygge nytt – i stil med de omkringliggende høye gårdene. (Adresseavisen 24. desember 1968) Foto: Adresseavisens arkiv  

Klostergatas røde rubin (nr. 72a) som var en rød tregård som delvis lå under gatenivå, sto for fall i 1969. Dette hadde vært Agnar Mykles barndomshjem og het den gang Elvegården. Bygningen ble reist som landsted allerede omkring år 1800 av byens rådmann og politimester Mons Lie, og kaltes da Elisenfryd. Han var forresten forfatteren Jonas Lies bestefar. (Adresseavisen 21. november 1969) Foto: Adresseavisens arkiv 

På 1960-tallet forsvant stadig flere av de tradisjonelle toetasjes tregårdene i Trondheim, de som gjennom de siste århundrene hadde vært rammen om byens liv og levnet. Tiden var inne til å fornye seg, mye var blitt altfor gammelt og saneringsmodent. Eller ikke tatt vare på. Etter å ha sett disse historiske glimtene, kan man saktens lure på om hele byen var under riving … 

På forsiden nå