Kronikk, lørdag 6.august 2011

Feil bruk av veteranskip

«Hansteen» ble aldri bygd for passasjerfart, men nå presses det inn i en oppgave skipet ikke har noen forutsetning for å oppfylle, og til overmål samtidig ødelegges som et historisk dokument.

Saken oppdateres.

«Hansteen» og «Værdalen» bygd på 1800-tallet. Da de ble oppdaget fantes det bare to veterandampskip bevart. Begge var fra 1900-tallet. Jeg var en nyutdannet sjøfartshistoriker og søkte å få offentlige institusjoner til å sikre disse to eldre skipene, men ble sittende med ansvaret alene. Jeg reddet og restaurerte «Hansteen» fra ei uteliggerbrakke i Akerselva og ga den til folket med krav om at opplodningsskipet skulle bevares slik det var på 1800-tallet. Mye gjenstår før dette er oppfylt.



Stiftelsen som eier Hansteen har sett helt bort fra gavebrevet og prøver sammen med Sjøfartsdirektoratet/Skipskontrollen å presse skipet inn i rollen som passasjerskip for sommerseilas. Langt på vei har det ødelagt det originale skipet som ble gjenskapt og gikk sin andre jomfrutur sommeren 1993. Dette er stikk i strid med gavebrevet og til overmål et forsøk nr. 2 på å ombygge skipet til en fart det ikke passer inn i. Det samme prøvde våre forfedre i 1899 da skipet første gang ble søkt ombygd til passasjerfart. Forsøket var totalt mislykket. Det forteller oss at et nytt forsøk i dag er dødfødt.



Passasjerskip ble i gamle dager lik i dag bygd for formålet; å kunne seile sikkert med mennesker om bord. Fjord- og lokalrutebåter ble utstyrt med lasterom, passasjerbekvemmeligheter, postekspedisjon, eller lugar for styrmannspost, og føring av alle typer stykkgods samt biler og levende dyr. Altså en flerbruksfunksjon for å betjene distriktet på bredest mulig måte. «Hansteen» ble ikke bygd for noen av disse funksjonene.



Derimot ble trelastskonnerten «Værdalen» bygd for alle de forannevnte oppgaver i tillegg til å kunne føre skurlast. Den fikk følgelig, og som den eneste, maskinrom og dampkjele helt akterut for å kunne bruke det rette midtpartiet av båten til materialer. Det var ulikt andre lokalrutebåter. Av de nær 100 på Trondheimsfjorden er «Værdalen» enestående og ble så populær at den overlevde alle andre og ble i ruta i 56 år! Den var eneste lokalbåt med plass til å kunne ta et 13 tonn damplokomotiv fastspent på luka mellom Trondheim og Steinkjer, det største og tyngste kolli som gikk den veien i gamle dager. Passasjerskipet «Værdalen» er siste gjenværende rutebåt i Midt-Norge.



Det som nå skjer er at «Værdalen» som alltid gikk med passasjerer ikke får lov å være et historisk passasjerfartøy uten en ny ombygning, mens «Hansteen» som ikke ble bygd for passasjerfart og aldri var tenkt å være en slik, skal presses inn i en oppgave skipet ikke har noen forutsetning for å oppfylle og til overmål samtidig ødelegges som et historisk dokument. Sjøfartsdirektoratet vil at historiske skip tillempes dagens regelverk før sertifisering. Det betyr at gamle skip får store problem med å oppfylle kravene. Det kan bunne i en tro om at sikkerheten var dårlig i gamle dager, mens den i dag er god, med en rekke pålegg. Det man da glemmer er at tiden og forutsetningene er helt forskjellige.



Forsker man i kilder fra den gang kommer man fram til den forbløffende konklusjonen at alt syntes langt sikrere i gamle dager. Det er en rekke grunner til det. Skip den gang de aktuelle fartøy ble bygget, ble utstyrt for framføring av varer og tjenester på en sikker måte. De hadde liten maskinkraft, gikk vanligvis bare på dagtid og la ikke ut om været var for dårlig. Kapteinen hadde bare sitt skip og kunne ikke miste dette eller passasjerer, eller ødelegge propellen. Derfor var de forsiktige og tok det med ro. Det var ganske vanlig med forsinkelser i ruta, men at dampen kom var en selvfølge. Dette er fundamentalt forskjellig fra rutefart i vår tid.



Kapteiner deler skip og har en masse hestekrefter til disposisjon. Fartøy opererer med helt andre hastigheter og seiler gjennom natt og tåke, sommer som vinter, nærmest i all slags vær. Så er det da også i nyere tid ulykker har skjedd. Fra 1900 og framover har det vært stadige ulykker med store og små skip verden over tross bedre beredskap og utstyr.Av 100 lokalskip med passasjersertifikat framforsket under arbeidet med boka Gamle Dampen ble det ikke funnet en eneste dødsulykke med sikkerhetsrelaterte ting som årsak Det må kunne utarbeides et regelverk som ikke bare sikrer de få historiske skipene vi har igjen, som antikvariske gjenstander, men også sørger for at de som vitterlig gikk med passasjerer i gamle dager kan gjøre det på ny.



Alle moderne krav til sikring for seilas med historisk tonnasje som samtidig vil ødelegge deler av skipets dokumentariske verdi faller på sin egen urimelighet. Et menneskeliv var minst like mye verdt i gamle dager som i dag. Det er i nyere tid en rekke store skipskatastrofer har funnet sted, med «Titanic» og «Empress of Irland» blant de tidlige. Da hadde «Hansteen» og «Værdalen» vært i fart i mange år allerede, og de er fortsatt med oss som ekte minner. Ulykker til sjøs har pågått fram til i dag. Det kommer vel mest av alt av ansvarsforholdene, at mennesker tøyer utfordringene og at man har mindre tid og høyere tempo nå enn før i tiden.











 
        
            (Foto: Dan Ãgren)

  Foto: Dan Ãgren

 
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå