Kvinnekamp for husmorvikaren

Sterke krefter i SV vil nå kjempe nasjonalt for å få tilbake husmorvikaren.

– En gjeninnføringen av husmorvikaren kan føre til at vi får færre opprivende banevernsaker og færre sykmeldinger i familier som opplever korte kriser, mener SV-politiker Hanne Ihler Toldn 

Saken oppdateres.

- Dette kan medføre at vi får færre opprivende banevernsaker og færre sykmeldinger i familier som opplever korte kriser, mener SV-politiker Hanne Ihler Toldnes.

Redusert sykefravær

Kvinner har dobbelt så mye sykefravær som menn, og begrunner ofte sin helsesituasjon med at den er et resultat av totalbyrden i jobb og hjem. Man skal prestere på alle arenaer.

- En husmorvikar, eller familievikar om du vil, kan bidra til å redusere sykefraværet for kvinner ved at flere får tid til å hente seg inn og bli friske, mener Toldnes, som støtter seg til et enstemmig vedtak på fylkesårsmøtet i Nord-Trøndelag SV.

Avlastning og støtte

Nå vil Nord-Trøndelag SV ha med seg resten av partikameratene rundt om i landet på «aksjonen».

- En moderne husmorvikar vil rett og slett lønne seg i de lange løp, mener Hanne Ihler Toldnes, som har tatt saken til topps i SV og mener det er på tide å gjenreise husmorvikaren.

Toldnes mener en familievikar skal være til avlastning og støtte gjennom å gjøre praktisk arbeid i hjemmet, hjelpe til med å følge opp barna, være rollemodell og pedagog. Hun mener familievikarordningen bør organiseres gjennom helsestasjonen.

- Dette er et allerede etablert og velfungerende system. Brukerundersøkelser viser at helsestasjonene har stor legitimitet og tillit i befolkningen. Skal ordningen fungere på lavterskelnivå, må ordningen organiseres gjennom de organ som allerede har et tett samarbeid og oppfølging av familien og barna.

Hjelp før kriser blir katastrofer

- En moderne husmorvikar anno 2014 har selvsagt ikke samme innhold som for 50 år siden. I dag handler det om å sette inn folk for å hjelpe familier før kriser blir katastrofer.

Toldnes påpeker at det ikke lenger er slik at man har familien rundt seg når kriser oppstår. Mange flytter. Terskelen er høy hos mange for å spørre om hjelp og det går utover de svakeste. En god barndom varer livet ut, en dårlig varer i flere generasjoner.

Tøff tid etter fødsel

Toldnes er opptatt av at familier skal hjelpes før det går så langt som at barnevernet griper inn.

- I dag kan nybakte mødre komme ut av sykehus bare ett døgn etter at de har født. Før fikk mor hjelp hjemme etter en uke på sykehus. Og før i tiden hadde man stort sett bare positive erfaringer med det å få hjelp hjemme. Det ble ikke forbundet med skam. Dette handler ikke om kvinner som skal gjøre kvinners arbeid. Dette handler like mye om menn. Vi går bredt ut både lokalt og nasjonalt fordi vi mener å gjeninnføre husmorvikaren er svært viktig. Det er en missing link mellom barnevern og helsestasjon.

Toldnes understreker at alle opplever traumer i livet. Det er en del av det å leve. Dette skal handle om å ta imot hjelp uten at det blir fryktelig mye byråkrati. Man skal ikke vente på et vedtak når de står der med en baby i fanget.

Sårbare innvandrere

Den gamle husmorvikarordningen fungerer fortsatt i noen få kommuner, men har i de fleste kommunene blitt en del av tjenester organisert innen pleie og omsorg. Mange småbarnsforeldre opplever at det er vanskelig å få den hjelp og støtte til det som både de og helsesøstrene opplever som reelle behov. For eksempel kan bekkenløsningsplager etter fødselen, annen sykdom, eller krevende livssituasjoner gjøre hverdagslivet vanskelig. Familier med annen kulturbakgrunn kan være sårbare i møte med et ukjent samfunn. Unge som flytter til steder der de verken har familie, slekt eller nettverk har også vanskelig å få den avlastningen de trenger.

Kvinner diskrimineres

Norges Kvinne- og familieforbund krever at et tilbud om husmorvikar må finnes i alle kommuner.

- En arbeidstaker har etter folketrygdloven rett til ti dagers permisjon med lønn når barnet eller den som passer barnet er syk. Dette dekker ikke alle behov, for eksempel hvis omsorgsgiver selv er syk. Vi har i dag et annet bosettingsmønster. Det betyr at ikke alle barnefamilier har andre familiemedlemmer i nærheten som kan stille opp ved sykdom. I tillegg er svært mange av dagens besteforeldre selv i lønnet arbeid. Det vanskeliggjør at de kan stille opp når langvarig sykdom oppstår i familien. Husmorvikar vil kunne dekke dette behovet, sier forbundsleder i Norges Kvinne- og familieforbund, Elisabeth Rusdal, som mener kvinner diskrimineres i dagens helseordning.

Løser problemer

En fersk studie av Liv Johanne Solheim og Kari Bjerke Batt-Rawden fra Østlandsforskning viser at det er store forskjeller i hva norske kvinner og menn oppgir som årsak til sykefravær.

Mens menns fravær er relatert til jobben, er kvinners knyttet til totalbyrden av situasjonen hjemme og på jobb.

- Vi kunne for eksempel ha en ordning med en form for moderne husmorvikar. Da kan det bli lettere for kvinner å holde seg i jobb, og de som har problemer privat kan komme i dialog om hvilke behov de har, sier forsker Liv Johanne Solheim, som arbeider med stressmestring.

50 000 fikk hjelp

Husmorvikaren var en yrkesgruppe som tidligere erstattet husmorens arbeid i familier i krisesituasjoner, spesielt i barnefamilier når husmoren var syk. Norges Husmorforbund (nå Norges Kvinne- og Familieforbund) startet kurs for husmorvikarer i 1947, og i 1949 ble det innført et statlig tilskudd og utarbeidet en normalplan for virksomheten. Ordningen med husmorvikarer nådde et høydepunkt midt i 1960-årene da omkring 50 000 familier årlig fikk hjelp. Etter hvert som det ble færre heltidshusmødre og sosiale ordninger som barnehager, farspermisjoner m.v. ble bygd ut, ble husmorvikarordningene avviklet.

På forsiden nå