Norge kan neppe klare å kutte opp mot 90 prosent i CO2-utslippene innen 2050 uten å endre livsstil.
– Vi må endre på måten vi lever på, men det trenger jo ikke bety lavere livskvalitet, sier Frederic Hauge, leder i Bellona. Han mener også ny teknologi er helt avgjørende for å takle global oppvarming.
Store muligheter
– Vi har gode forutsetninger for å bidra. Samtidig kan vi ikke gjøre all teknologi helt ferdig her i nord før den overføres til fattigere land. Det haster med å innføre gode klimaløsninger. Derfor må vi få på plass utviklings- og demonstrasjonsprosjekter også i u-land, sier Hauge.
Ifølge Bellona bør norske myndigheter kjenne sitt ansvar siden det også ligger store muligheter for norske bedrifter i å satse på klimavennlig teknologi i u-land.
– Effektiv teknologioverføring til u-land var en sentral årsak til at verden langt på vei klarte å takle hullet i ozonlaget. Teknologioverføring vil også kunne bidra til utvikling av bærekraftig lokal industri. Overføring av miljøteknologi til utviklingsland vil slik sett være viktig både for klimaet og som utviklingshjelp, mener Hauge.
Må starte nå
– Det er hevet over enhver tvil at vi trenger ny teknologi for å løse klimatrusselen. Men vi kan ikke la være å ta i bruk kjent teknologi som vil kutte utslippene dramatisk allerede nå, sier Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund.
Han viser til IEA, FNs klimapanel og FNs miljøprogram (UNEP) som har pekt på energieffektivisering som det tiltaket som gir de største utslippsreduksjonene frem mot 2030.
– Her er teknologien i stor grad kjent, men ikke tatt i bruk i tilstrekkelig grad. Det handler om alt fra bruk av lavenergipærer, bedre isolering og hus som ikke bruker mye energi i drift.
Men ny teknologi er ikke svaret alene. Bedre bilmotorer er ikke nok så lenge vi kjører mer bil.
– Gevinsten spises opp og utslippene blir større enn før. Derfor må vi i den rike del av verden gjøre noe med vår livsstil. Men ansvaret må ikke privatiseres. Det er et politisk ansvar å legge til rette for at både mindre bilkjøring og at vi tar toget fremfor å fly. Haltbrekken vil ikke at Norge skal bruke miljøteknologi som erstatning for tradisjonell u-hjelp. Den må komme i tillegg. –¿Eksport av miljøteknologi er likevel helt avgjørende. De rike land har to ansvar. Vi må kutte våre egne utslipp samt utvikle ny teknologi, og vi har ansvar for å betale for de nødvendige utslippskuttene i den tredje verden. Slik sett burde Norge kanskje ha brukt over tre prosent av brutto nasjonalprodukt på klimatiltak hvert år.
Som verdens nest rikeste land mener Haltbrekken at vi bør vi ha ambisjon om å være mer enn karbonnøytral i 2030. Han menervi bør ha ambisjon om å være mer enn karbonnøytral i 2030.
– Kanskje bør vi være fire-fem ganger karbonnøytrale. Det innebærer 90 prosent kutt på hjemmebane innen 2050 samtidig som vi betaler for utslippskutt i andre land som tilsvarer det mangedobbelte av våre egne utslipp i dag.
Han vil overføre ny teknologi til u-landene vederlagsfritt. Og som en oppfølger til regnskogsmilliardene bør vi ta regningen for CO2-håndtering ved 10–20 av Kinas kullkraftverk.
