To eksperter forklarte seg om historie, terrorisme og høyreekstrem ideologi torsdag ettermiddag. Av vitnene var seniorforsker og historiker Terje Emberland klarest i å trekke Breiviks verdenssyn inn under en fascistisk paraply.
- Uansett hvor bisart og merkelig hans virkelighetsbilde kan virke, så er det rimelig sammenhengende og faglig sett kan det kalles fascistisk, sa han fra vitneboksen.
- Kjente tanker
Vitnene var kalt inn av påtalemyndigheten på vegne av de koordinerende bistandsadvokatene. Sentralt i rettssaken er spørsmålet om Breiviks tilregnelighet. Emberlands vitnemål skulle bidra til å kaste lys over om tankegodset massedrapsmannen vil "selge" gjennom kompendiet og angrepene var unikt, nytt eller ikke tidligere kjent og derfor et mulig utslag av psykisk sykdom.
- Bisarre og merkelige tanker hos Breivik kjenner vi igjen deler av fra historien, sier Emberland.
Professoren viste blant annet til likheter mellom tenkningen i Hitlers SS og Breiviks kompendium. Breivik hadde innsigelser mot dette, da han mange ganger har påpekt at han ikke er nazist og at han støtter Israel. Emberland tok også opp konspirasjonstankegangen til Breivik om at Europa er i ferd med å bli overtatt av muslimer. Dette uttrykket har blitt beskrevet av de første sakkyndige som paranoia.
- Konspirasjonstenkningen gjør at man kan få tanker om et kall hvor man skal gjøre motstand. Det er ikke unikt. Mange har store forestillinger om sin egen rolle. Det blir problematisk å sykeliggjøre alle. I Norge er vi mer sammensatt i forhold til verdensanskuelse enn det vi hører om.
Etter at Emberland var ferdig i vitneboksen fikk Breivik anledning til å komme med sine kommentarer. Han viste da til sin egen definisjon av fascisme som ikke sammenfalt med Emberlands.
- Retorikk som dreper
Seniorforsker Tore Bjørgo, som er professor ved Politihøgskolen fikk tilgang på kompendiet natt til 23. juli. Han har forsket mye på høyreekstrem ideologi på 80 og 90-tallet.
- Jeg kjente meg godt igjen i kompendiet, sa han fra vitneboksen.
Bjørgo har tidligere vært kritisk til den første sakkyndighetsrapporten. Professoren la frem to hypoteser for retten. Den ene gikk på at Breiviks handlinger kan forstås ut fra kjente former for høyreekstrem vold eller om de må forstås fra psykiatriske diagnoser.
Deretter gikk han gjennom kjente eksempler fra forskning på høyreekstreme miljøer i Norge og Skandinavia. Også Bjørgo viste til at visjonen om en sammensvergelse og at noen må redde landet fra å gå under, står sterkt. Professoren trakk paralleller fra Breiviks klassifisering av forrædere til andre høyreekstreme, deriblant Arne Myrdal som var aktiv på begynnelsen av 90-tallet.
- Dette er en type retorikk som dreper, sier Bjørgo.
- Terrorist med oppblåst selvbilde
Han avsluttet med å svare på sin egen innledningshypotese og konkluderte med at Breivik er terrorist. Han viste til at 22. juli antakelig var "den mest omfattende og komplekse singelterroristaksjonen som har lykkes."
-Breivik var over gjennomsnittlig kompetent som terrorist. Men: hans uttalelser og handlinger er forenelig med den første hypotesen. Han fremstår som en høyreekstrem terrorist som har et oppblåst selvbilde som skiller seg litt fra normen. I forhold til Knights Templar kan det virke som om skillet mellom fantasi og virkelig er litt uklart.
Massedrapsmannen satt uttrykksløs og hørte på vitnets karakteristikker. Han ønsket å komme med kommentarer, men fikk beskjed av dommer Wenche Arntzen om at han måtte vente til neste dag.
