Det er særlig området ved Fagervika i vest og Nyhavna i øst som er forurenset. Det er sendt ut advarsel mot å spise lever fra fisk tatt i området ved Nyhavna.
Miljøgiften PCB hoper seg opp i fiskens organ. Heller ikke blåskjell tatt i Fagervika bør spises. Her er det PAH som er problemet. Tiltak er nødvendig å gjennomføre begge steder.
Statens forurensningstilsyn (SFT) har bedt i alt 13 byer om å utrede forurensningssituasjonen i havneområdene og har stilt penger til rådighet til arbeidet.
Tiltaksplan
Sjefingeniør Marianne Langedal i Miljøenheten i Trondheim kommune leder prosjektet som skal ende med en tiltaksplan for de forurensede sedimentene i havneområdene. Hun regner med at planen kan foreligge i løpet av 2009. Det muliggjør tiltak fra 2010, men er helt avhengig av at tiltakene blir finansiert. Løse anslag tilsier alt fra 50 til 100 millioner kroner, men på dette stadiet er det egentlig umulig å si hvor mye det vil koste å rydde opp i de gamle miljøsyndene.
– Dora-bassenget er en mulighet, men det skal vurderes alternativer. Ved Dora er det mange andre hensyn å ta enn deponiet i seg selv. Kostnadsanslaget gjelder opprydding i hele havnebassenget, sier Langedal.
Dora-bassenget
Havnedirektør Wollert Krohn-Hansen har blinket ut Dora-bassenget som deponi for de miljøfarlige massene. Den innerste delen av bassenget på Nyhavna egner seg godt, er stort nok og fysisk avgrenset. Oppfylling i dette området kan samtidig bidra til å skape nytt land.
– Massene stammer fra ulik virksomhet og er det bysamfunnet har sluppet fra seg i løpet av mange år, sier havnedirektøren og peker spesielt på utslippet i Fagervika.
– SFT har gitt oss et pålegg om å rydde opp. Det skal vi gjøre. Men å rense vil koste mange hundre millioner. Gjennom et pilotprosjekt ytterst på Pir II har vi vist at det er mulig med deponering på land. Metoden gir oss nye arealer. Dermed får et miljøprosjekt en inntektsside, ikke bare utgifter.
Tøff diskusjon
Krohn-Hansen er forberedt på en tøff diskusjon om gjenfylling av Dora-bassenget, men han har ikke funnet alternative løsninger. Samtidig er Nyhavna et av de mest belastede områdene på byens sjøside. Han mener den tyske ubåtbunkeren er så herpet at den knapt kan kalles krigsminne lenger.
Men han er innstilt på å legge til rette for et mindre vannspeil nært portene til Dora. Oppfylling uten at det samtidig sikres nytt land, er uaktuelt for havnesjefen. –¿Da mister vi den økonomiske faktoren som ligger i nytt land, sier han.
Kommunaldirektør Håkon Grimstad, med ansvar for byutvikling i hele Trondheim, sier et klart og tydelig nei til gjenfyllingsplanene.
– I andre byer skapes det nye vannspeil. I Trondheim skal vi fjerne et. Det holder ikke.
Ny teknologi
Miljørådgiver Randi Grini i Norges Geotekniske Institutt (NGI) var med på pilotprosjektet ytterst på Pir II der også Trondheim Havn, Skanska, Rambøll og DNV Consulting var med. Totalt ble det brukt 50 millioner kroner på prosjektet der forurenset masse fra havneområdene i Ilsvika ble hentet opp og deponert på land.
– Massene ble iblandet sement og filteraske, et avfallsprodukt fra Norske Skog. Stabiliserte masser ble plassert i en randsone for å hindre utlekking, mens ordinære, ikke stabiliserte sedimenter ble deponert innenfor. Prosjektet har vist at dette er en metode som lar seg gjennomføre i stor skala. Vi har nå dokumentert at teknologien fungerer på sedimenter som finnes på sjøbunnen i Trondheim. Og vi vet at den vil fungere andre steder, sier Grini som peker på den viktige økonomiske gevinsten som oppnås ved nytt areal.
– Dette er nå et verdifullt lagringsareal. Det er tiltakshaver som vurdere hvor ellers man har best nytte av slikt areal.
I pilotprosjektet ble det deponert om lag 80¿000 kubikkmeter forurenset masse som bidro til 35 dekar nytt havneareal. Undersøkelser har vist at det ikke er lekkasjer av betydning fra deponiet.