Havneloven har til nå fungert som et effektivt vern mot ønsket om at Trondheim Havn som en del av Trondheim kommune skal bidra til finansiering av kommunale tjenester.
Det er trolig bare en eneste gang politikerne har klart å gjennomføre et vellykket «ran» av havnekassen. Det skjedde i 1988 da havna ble tvunget til å kjøpe leiligheter fra det kriserammede, kommunale selskapet Trondheim Byfornyelse for 42,5 millioner kroner.
Havnekapital
Nå kan ny havnelov åpne for at kommunene skal kunne ta ut utbytte fra havnekassene, som i ny term omtales som havnekapitalen.
Det er usikkert om det vil følge pålegg om bruk av pengene til havneformål. Skillet mellom kommunekassen og havnekassen skal bestå. Det skal med andre ord ikke innledes en felles drift av virksomhetene.
Trondheim Havn har gått med millionoverskudd i mange år. I 2007 hadde havna 84 millioner i samlede inntekter og et årsresultat på 18 millioner.
Kontantbeholdningen var på 68 millioner. Havneavgiftene utgjorde drøyt 16 millioner. Resten av inntektene er utleie og bortfeste av arealer og grunn samt ulike tjenester.
– Fornuftig
Varaordfører Knut Fagerbakke (SV) støtter fullt ut regjeringens forslag om større kommunal innflytelse over havnene, noe også Trondheim kommune har gitt uttrykk for gjennom en høringsuttalelse til den nye havneloven. Fagerbakke satt inntil i fjor høst i representantskapet som er Trondheim Havns øverste organ.
– Jeg er veldig enig i at det åpnes for å ta ut utbytte. Det blir litt komplisert ved at havna nå er organisert som en interkommunal havn der Orkanger og Stjørdal kommuner er med. Men det betyr vel ikke annet enn at det må skje en forholdsmessig fordeling av utbyttet til eierkommunene.
Fagerbakke er tydelig på at kommunen bør kunne stå noe friere i forhold til havna og ta ut overskudd fra alle kommunale virksomheter som går med overskudd.
– Men det er det jo nesten bare havna som gjør. I Trondheim har dette vært et politisk ønske i mange år. Men vi skal ikke ignorere at havna har bidratt mye til byen. Jeg tenker da på den byutvikling som nå skjer på Brattøra. Fiskhallen i Ravnkloa var det også havna som finansierte.
– Havnemillionene frister. Du ser ikke en fare for at dette kan ende med et ran?
– Nei, det tror jeg ikke. Det er mye fornuft i nøkterne lokalpolitikere.
– Riktig
Kommunalråd Tone Sofie Aglen (Ap) er medlem av det sittende representantskapet på havna. Hun støtter også tanken om at kommunen skal få større frihet i forhold til å organisere havnevirksomheten.
– Jeg mener det er et problem at havnene har vært så skjermet, en stat i staten. Nå vil driften i større grad bli drevet i forhold til omverdenen.
Aglen sier det er greit med utbytte så lenge denne adgangen er begrenset. Midler må først settes av til havnas egen virksomhet.
– Og vi må legge til rette for mer transport på sjø, ikke legge en skatt på denne type transport. Jeg tror lovendringen vil gjøre havnene bedre i stand til å ivareta sine oppgaver. Jeg kjenner situasjonen i Oslo der politikerne lenge fortvilte over havna som en bremsekloss. Nå er det bedre politisk styring med havna og byutviklingen.
– Havnemillionene frister?
– Jeg tror det blir galt å pløye havnepengene inn i skole og eldreomsorg. Utbyttet bør nyttes til havnerelaterte formål og byutvikling i bred forstand. Hjertepromenaden er et eksempel. Den har relasjon til havna og sjøen. Jeg tror den nye loven kan gjøre havna til en mer integrert del av bysamfunnet, sier Tone Sofie Aglen.