«Martemalist»
For Marte Hegstad har oppussingen vært livsviktig. Inspirasjonen til blokkleiligheten har hun hentet fra TV-programmet «Drømmeslottet».
– Jeg følger min egen stil. Jeg er oppvokst i et hus bygd av faren og farfaren min. De fikset alt fra skaftet på ostehøvelen til møbler. Den gangen så jeg ikke verdien i det, men sett i ettertid er jeg stolt. Nå har jeg selv blitt allergisk mot det «alle» skal ha.
Marte kaller den perioden i livet da oppussingseventyret startet for «grumsete». Hun sto alene i en tom leilighet med bruksmerker, etter et levd liv med eksen. Faren ville normalt ha kommet med et malespann og trådt til, men han var kreftsyk.
– Den siste gaven jeg fikk av min far før han døde, var et verktøyskrin. En gave til meg som aldri hadde tatt i en hammer før.
En venninne tipset henne om TV-programmet «Drømmeslottet». Det handler om en engelsk familie som pusser opp et gammelt, fransk slott. Hun kjente seg så igjen i hovedpersonen Angel Adoree at hun ble inspirert til å oppgradere leiligheten selv.
– Jeg var så ute av meg at jeg verken klarte å sove eller spise. Så begynte jeg å pusse opp en gammel, antikk sofa jeg hadde kjøpt brukt. Jeg dro av stoff og rev ut stifter mens tårene trillet.
– Det som skulle bli et lett puss av treverk og nytt trekk av stoff, ble til et helt kalenderår med halm og lopper i fri vigør.
Det nye og luksuriøse stoffet, som gjerne koster mellom fire og tolv tusen kroner, brukte hun et halvt år på å finne en billigere restrull av.
– Jeg bare elsker det stoffet. Jeg hadde mye til overs etter sofaen, så det balla på seg med matchende krakker, veske, yoga-pute, festdrakt, rumpetaske og til slutt en caps.
Siden sofaen ble så fin måtte hun gjøre noe med resten av stua. Alt trengte ikke like omfattende oppussing som sofaen. En sliten skjenk våknet til liv med nye knotter, litt olje og gulldetaljer.
– Når dagen ellers har vært fullstendig dritt, er det å føle at man har fått til noe, veldig viktig. Jeg tror jeg hadde blitt gal om jeg ikke kunne ha vært kreativ. Slik var pappa og. Helt til siste stund måtte han ned i garasjen for å lakkere en eller annen bildel. Kreativiteten holder oss gående.
Marte har laget sin egen versjon av «the wallpaper museum» fra «Drømmeslottet», med mange håndklipte diamantformede tapetbiter.
– Om pappa kunne ha sett sofaen, hadde han vært kjempestolt. Jeg regner med at hadde slengt en kommentar om at den er jålete, men slik er jeg. Samboeren min kaller meg bare «Martemalist» når jeg er i prosjektmodus.