Trondheim er selvfølgelig så mangt, men først og fremst er Trondheim teknologihovedstaden - en by for teknologi, forskning og utdanning. Men det er ikke det inntrykket du får når du kommer til byen.
Les flere kommentarer og meninger hos Adresseavisen
NTNU, Trondheim og Norge er med rette stolt av nobelprisen til ekteparet Moser. I noen dager, kanskje uker, solte vi oss i utmerkelsen. Vi kunne også feiret tidligere forskningssuksesser, men gjør det ikke. De viktigste oppfinnelsene i Norge er gjort i Trondheim. Den aller viktigste er trolig flerfaseteknologien, som har lagt mye av grunnlaget for de enorme inntektene vi har fått fra oljevirksomheten. Svært mye av det olje- og gassnæringen har oppnådd av teknologiske framskritt kommer fra Trondheim, og gjør det fortsatt. Andre forskningsbragder er GSM-mobilen og Ugelstad-kulene. Dette er noe av det som kan vises fram i et opplevelsessenter for teknologi, sammen med rottene til Moser, og mye, mye mer.
NTNU og Sintef er selvfølgelig landets beste miljø for teknologisk utdanning og forskning, de er sikkert blant de beste i Europa - kanskje i verden. Problemet er at Trondheim, NTNU og Sintef ikke viser fram det de holder på med. Når du kommer til Trondheim blir du ikke møtt med skilt som forteller at du er i teknologihovedstaden. Det finnes ingen skilt som viser vegen til det teknologiske opplevelsessenteret, teknologisk museum - eller noe i den duren. Grunnen er enkel - det finnes ikke.
Det er skilt til Nidarosdomen, Ringve, Sverresborg eller museet på Kalvskinnet, men på disse stedene er det knapt glimt av teknologi. All ære til Vitensenteret, men foreløpig er det ikke det utstillingsvinduet teknologibyen trenger.
Leter du etter signaler for teknologibyen i sentrum, ja da leter du forgjeves. Her er ingen spektakulære bygg, broer, kunstverk eller installasjoner som får tankene til å gå mot avansert teknologi og modernitet. På byens utstillingsvindu, Torvet, er det en kjedelig statue av en jærbu som trolig har grunnlagt byen. Statuen, med en tvilsom politisk symbolikk, kan gjerne erstattes med et høyteknologisk kunstverk.
Nylig var jeg på omdømmekonferanse på Prinsen Hotell. Omdømme kan oppsummeres som det etterlatte inntrykket av en person, et selskap eller en by. I min verden får du godt omdømme når visjon og virkelighet møtes, og når visjon og virkelighet formidles slik at det blir sett, forstått og akseptert. I Trondheim blir ikke teknologien vist, da kan den heller ikke bli sett eller akseptert.
Forrige uke var jeg i Karlskrona i Sverige, for de fleste kjent som stedet der en russisk ubåt strandet på et skjær for en generasjon siden. Når du kommer til Karlskrona er du ikke i tvil om at du kommer til en verdensarv-by, en by bygd på marinen.
Byen Karlskrona har 35.000 innbyggere og kommunen 60.000. Likevel har de et maritimt museum som i år er kåret til Sveriges beste. Når du forlater Karlskrona er det inntrykket du sitter igjen med, altså omdømmet, en sjarmerende sjøfartsby bygd rundt den svenske marinen. Det får så være at den viktigste arbeidsplassen bygger sjøkabler til Nordsjøen.
Det er mange steder som har et godt omdømme, av og til ufortjent. Gjerne et omdømme som bygger på det stedene har vært. Min hjemby Sandnes er ikke lenger sykkelby, Kristiansund har ikke klippfiskproduksjon, Steinkjer fikk ikke omdømme som IT-byen - det ble dritbyen. Kolvereid kaller seg by, men jeg kan ikke si at det er det «etterlatte inntrykket» når du kjører forbi. Problemet med Trondheim er at det virkelig er en teknologi, forsknings, utdannings- og studentby. Virkeligheten er der, men visjonen om å vise det fram mangler. Da blir omdømmet, det inntrykket du sitter igjen med, dessverre ikke det rette. Godt omdømme er viktig for å sikre rekruttering til teknologifagene. Et riktig omdømme er viktig for å sikre forståelse for at teknologi er svaret på mange av de største utfordringene i samfunnet.