Ørland: De fire norske F-16-flyene stasjoneres ved flybasen Šiauliai nordvest i Litauen fra mai til august.
Det er foreløpig ikke klart hvor stor den norske styrken som følger med flyene blir.
– Norske myndigheter er oppmerksom på at de baltiske landene setter meget stor pris på ordningen, nå som Russlands aggresjon mot Ukraina preger sikkerhetssituasjonen i Europa. Siden krisen oppsto vinteren 2014 har flere Nato-land bidratt med tilleggsstyrker til baltiske land, inkludert flystyrker, skriver forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i en e-post til Adresseavisen.
Firedoblet styrke
Jagerflyoppdraget hører under oppdraget Nato omtaler som «Baltic Air Policing». Ulike Nato-nasjoner bytter på å vokte luftrommet over Estland, Latvia og Litauen, som ikke har egne jagerflyvåpen. Šiauliai-basen er hovedbase for aktiviteten.
I mai i fjor ble virksomhetene trappet kraftig opp på grunn av den konflikten i Ukraina. Etter det har ulike Nato-land også hatt fly stasjonert ved Malbork-basen i Polen og ved Ämari-basen i Estland. I desember ble det klart at Nato forlenger den høynede beredskapen ut 2015.LES OGSÅ: – Russland holder militærøvelse i Barentshavet
Tilspisset situasjon
Norge har også tidligere bidratt med fly til å vokte de baltiske landene. Både i 2004–2005 og i 2007–2008 opererte norske jagerfly i området. Situasjonen nå er langt mer tilspisset enn det den var den gang.
– Oppdraget innebærer at allierte lands fly står på beredskap for å hevde suverenitet i luft-rommet til de tre baltiske land, skriver forsvarsministeren.
Det betyr at de norske flyene skal avskjære russiske fly. Natoflyene på de tre basene sendes nå inntil flere ganger i uken på vingene for å avskjære jagerfly av typen Sukhoi Su-27 og strategiske bombefly av typen Tupolev Tu-22 Backfire, ifølge Nato.
For øyeblikket ledes luftpoliti-oppdraget av Italia, som har stilt fire Eurofighter Typhoonjagerfly til rådighet i Litauen sammen med polske Mig 29-jagerfly. I tillegg er spanske Eurofighter-jagere og belgiske F-16-fly på plass ved basene i Estland og Polen.
Høy Nato-beredskap
Det norske jagerflybidraget kommer i tillegg til de norske jagerflyene og bakkestyrkene som står i beredskap som en del av Natos hurtige reaksjonsstyrke. Nylig ble det også kjent at Norge, sammen med Nederland og Tyskland skal bidra til den nye Nato-styrken, Very High Readiness Joint Task Force som er under utvikling.
Forsvarsministeren har ikke besvart Adresseavisens spørsmål om det er et poeng for Norge å vise styrke overfor Russland i den tilspissede situasjonen som er nå. Hun viser imidlertid til at jagerflyoppdraget i Litauen ble klart allerede før opptrappingen i Ukraina.
– For Norge er dette et viktig bidrag til Natos samhold og styrke, uavhengig av den aktuelle situasjonen, sier Søreide.
Norge er pådriver for Nato-tankfly
Forsvarssjefen håper en Nato-flåte med tankfly er på plass før de nye norske kampflyene kommer til Ørland hovedflystasjon.
Neste måned sendes en forespørsel til flyprodusenten Airbus der man ber om pris på fire militære transport- og tankfly av typen Airbus A330 MRTT. Disse kan brukes til å gi både dagens norske F-16-jagerfly og de nye F-35-flyene større rekkevidde og operasjonstid nord i landet, eller utenfor norskekysten, når kampflyene opererer fra kampflybasen Ørland hovedflystasjon.
– Vi håper flyene skal være på plass og operative innen 2020 når vi for alvor skal begynne å operere de nye kampflyene fra Ørland, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.
Mangler tankflykapasitet
I forsvarskretser har det lenge vært kjent at de europeiske Nato-landene mangler tankflykapasitet. Mens USA alene har 550 fly, disponerer de europeiske Nato-landene til sammen 42 tankfly. Arbeidet med et felles flyinnkjøp startet derfor allerede i 2011. «Multirole Tanker Transport project» er navnet på tankflyprosjektet, som nå drives gjennom EUs forsvarssamarbeid, European Defence Agency. Nederland leder innkjøpsprosessen, med Norge og Polen som samarbeidspartnere. Den nederlandske forsvarsministeren opplyste til parlamentet før jul at målet er å få en pris i juni, en kontrakt kan undertegnes tidlig i 2016. Flyene kan da være delvis operative i 2019.
– Vi har stort håp om at dette går i orden. Det vil kunne være svært viktig for oss, sier for-svarssjefen.
Flykjøpet kan sammenlignes med Nato-flåten på 17 Boeing E-3A Awacs-fly, basert i Geilenkirchen i Tyskland, eller de tre store militære transportflyene av typen Boeing C-17 Globemaster III, basert ved Papa-flybasen i Ungarn, som Norge eier sammen med flere Nato-land, Sverige og Finland.
Ukjente utgifter
Etter det Adresseavisen erfarer er det fra politisk hold en viss skepsis knyttet til utgiftssiden, spesielt siden forsvaret står foran en rekke tunge investeringer de nærmeste årene. Blant annet kampflykjøpet, og trolig et nytt artillerisystem som erstatning for de førti år gamle selvdrevne haubitserne av typen M109.
Underdirektør Ann-Kristin Salbuvik i Forsvarsdepartementet opplyser i en e-post til Adresseavisen at kostnadene ikke er kjent. Hun kan heller ikke si noe sikkert når en avgjørelse i saken vil foreligge.
