foto

Klokken er halv åtte på morran. Racet er i gang. Gutta har fått på seg cowboyhatten – plastikkhjelmen – og er klare for å kjempe seg ned til byen. De skal på jobb.

Motstanderne er bilister, fotgjengere, hunder og alt som finnes av trafikkskilt og trafikklys.

Tidspress i asfaltjungelen

Alt kan forseres. Alle midler tas i bruk. Tiden er tydeligvis kostbar, og skal man få dyrket egoet og fintunet kroppen kan man ikke vise høflighet eller respekt for andre ute i asfaltjungelen.

Jeg har opplevd tre situasjoner denne uken som jeg anser som provoserende for de fleste av oss. 1. En syklist kommer kapper svinger i rundkjøring og kommer mot meg i mitt kjørefelt, slik jeg må svinge unna slik at han får plass mellom meg og rundkjøringen. 2. Syklist gir blanke i rødt lys og peiser igjennom krysset, etter å ha sinket trafikken bak seg. 3. En syklist får trøbbel med kjeden, ser seg tilbake om det er noen biler bak (hvilket det er), før han starter jobben med å fikse problemet ved å henge på siden av sykkelen mens han vingler og bruker hele kjørebanen foran meg.

Terrengsykkel i byen

Veldig mange bruker terrengsykkel. Altså sykler som er designet for å ta seg frem i terrenget utenfor allfarvei. Disse fremkomstmidlene er uhyre populære i jakten på å rekke oppmøte på jobb klokken åtte.

At de benyttes på asfalt er ikke idiotisk, men en klar kime til konflikt. Disse syklene triller jo ikke. Man må tråkke i nedoverbakke for å få fart. God trening selvsagt, men et klart irriterende moment for bilistene. Å bli liggende bak en offroader ned Byåsveien mot Ila i 20–30 kilometer i timen tærer på tålmodigheten. Når bilisten i tillegg må stanse på rødt lys og syklisten gir jamt julekvelden i det og durer over, er det mange som kommer med gloser inne i bilkupeen.

Avisoverskrifter

Et Google-søk på «syklist, bil og krangel» ga 669 000 treff. Her er noen:

Bilist frikjent for drapstrusler mot syklist (osloby.no)

Kvinne dømt for å ha kjørt på syklist i Oslo (nrk.no)

Kjørte over sykkel etter krangel (NRK–Rogaland)

Politi meglet mellom syklist og bilfører (Romsdals Budstikke)

Meide ned syklist etter krangel (ABC Nyheter)

Syklist skadet bil (terrengsykkel.no)

Turgåer meid ned av syklist (Drammens Tidende)

Foreldreaksjon mot fartsgale syklister (ullern avis)

Syklister og bilister truer hverandre på det groveste (adressa.no)

Helt Texas på veiene (VG)

Aske fra helvete

Debattfeltene på nettavisene er rødglødende og folk forteller om folk som tømmer bilens askebeger over syklisten mens de ber ham dra til helvete.

Bilistene svarer med å knuse speil på biler og bulke dørene.

Sinnene er rett og slett i kok.

Hvorfor er det slik?

Svaret må være at vi bor i ego-landet Norge. Der har vi det så bra og har så mye fysisk energi til overs at vi vet knapt hvor vi skal gjøre av oss og utøve av aktiviteter for å bli slitne og fornøyde. Samtidig er tidspresset steintøft. Vi lever jo så kort tid og skal rekke så mye. Nåde den som stjeler sekunder eller minutter av dagen min. Kanskje skal en rekord knertes på tur til jobb? Da kan man ikke stanse for rødt lys.

Mye bra med sykkel

I utgangspunktet er jo sykkel en fantastisk ting. Jo flere som sykler i stedet for å kjøre bil, jo mindre forurensing blir det. Og folkehelsen blir bedre av det.

Kanskje er det fint også rent mentalt? Etter en tur ute i trafikken der man har herjet vilt, kommer man på jobb eller hjem og er fullstendig avbalansert. Og vi som bilister kan tenke på at ti syklister ved siden av oss gir ti færre biler foran i køen.

Ikke i verdenstoppen

Dere syklister er overalt. Styrkeprøven og Birken ligger der og venter. Dere må ha milene i beina. Så mange mil og så få dager igjen.

Syklistene må ikke tro at de blir Tour de France-ryttere i det øyeblikket de fikk kloa i en Tour de France trøye. Hvorfor har en terrengsyklist på seg drakten til Edvald Boasson Hagen–en av verdens beste på landevei?

Skummel grus

Bilistene lurer på hvorfor i all verden ikke syklistene bruker de veiene som er laget for dem. Det heter gang- og sykkelveier.

Jeg har en kamerat som kan fortelle meg hvorfor: Når trafikken går ute på bilveien fyker det meste av sand og grus inn på gangveiene. Når folk knuser flasker, ligger det igjen på gangveiene. Det er rett og slett farlig for syklistene som kjører fort på sykkel. I tillegg må syklistene ta hensyn til hunder og barnevogner. Det gir ikke noe godt grunnlag for treningsturen.

Det betyr at de som er gode på sykkel. De som sykler ofte og langt og er i god form, har best utbytte av å sykle i veibanen der bilene kjører.

Mange av dem som sykler til jobb er kanskje i den kategorien.

God tur

På 90-tallet kjøpte jeg en terrengsykkel og tok noen turer i Bymarka. Greit nok det, men jeg husker følelsen av at de som var ute på en rolig spasertur i den rolige skogen ikke likte at jeg kom durende på sykkel. Jeg sykler ikke mer. Jeg er bilist. Dieseldyr. Kjører mye både i byen og på landeveien. Når jeg ser ut gjennom bilvinduet, har jeg begynt å tenke på at syklistene også kan se inn. De har garantert like mye å utsette på meg som jeg har på dem.

Syklistene blir jeg ikke kvitt. Og de blir ikke kvitt meg. Men fra i dag av skal jeg smile og hilse på alle sammen og mane til fred mellom bilbøllene og asfaltcowboyene. God tur!